Arbeid og overvekt 14 > Fagbladet 1/2011 Tar grep Tekst: SIDSEL HJELME    mot Foto: ANDRE PEDERSEN fedme Snefrid Småge klorer seg fast i de gule og grønne takene i klatreveggen. Det er tre meter ned til den grå matta og gulvet i gymsalen. Svetten pipler fram under de lyse krøllene, det brenner i fingertuppene, og melkesyra smyger seg oppover leggmusklene. Men Snefrid har ingen planer om å slippe taket. I over ett år har hun vært sykmeldt fra jobben som renholder på Molde videregående skole. Nå er håpet om å komme tilbake til arbeidslivet tent på nytt. Jojo-slanking Vekta har vært Snefrids verste fiende i flere år, og jojoslanking en fast følgesvenn. Noen kilo ned enda flere kilo opp Jeg har prøvd alt. I fjor vår gikk jeg ned ni kilo, men det holdt bare noen måneder. Så var jeg tilbake på samme nivå. Det føltes meningsløst. Snefrid forteller at hun i lang tid følte seg tom for energi, men hun møtte liten forståelse for at dette hadde helsemessige årsaker. Jeg er vel lat, da, tenkte jeg og trodde alt var min skyld. Jeg hadde ikke energi til å trimme, og la på meg stadig mer. Det var en ond sirkel. Muskler og mat For tre uker siden startet Snefrid på ny frisk. Som deltaker i prosjektet Arbeidsretta rehabilitering for overvektige (ARRO) på Muritunet i Valldal har hun syklet, spasert og svømt bort så mange kilo at klærne slenger rundt kroppen. Snefrid og Lena er to av tusener av nordmenn som falt ut av arbeidslivet på grunn av fedme. Nå bidrar de til å snu trenden og er på vei tilbake til jobb og skole. Helsegevinsten kan imidlertid ikke måles bare i kilo, understreker prosjektleder i ARRO, Anita Dyb. Vi er mer opptatt av midjemål enn av vekta. Vår anbefaling er fem til ti prosent vektreduksjon i et årsperspektiv, men mange av deltakerne går ned mye mer. Heller enn å fokusere på spising, jobber vi med å få til økt aktivitet og økt muskelmasse, sier prosjektlederen. Trengte et spark For 29-årige Lena Thomassen Olsen startet problemene etter at hun fikk barn for tre år siden. Vekta økte og økte, mens formen ble dårligere og dårligere. Da svangerskapspermisjonen var på hell, og tida for å gå tilbake til jobben som omsorgsarbeider i Trondheim kommune nærmet seg, økte også Lenas bekymringer. Herregud, hvordan skal dette gå, tenkte jeg. Og det gikk ikke bra. Jeg fikk betennelser i kroppen, ble tyngre og tyngre, verre og verre. Etter ett år i jobb ble jeg sykmeldt. Lena hadde vært sykmeldt i over ett år da hun fikk tilbud om å delta i ARRO. Jeg trengte et spark i ræva, og for min del er dette det beste som har hendt. Spinner videre Nå sitter Lena på en knallgul spinningsykkel mens Dum Dum Boys dundrer mellom veggene og skal sørge for at hun holder tempoet oppe gjennom hele motbakken. fbaargang2011 fbseksjonHEL