Portrettet Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK 20 > Fagbladet 1/2011 Alder: 31 år Familie: Samboer Yrke: Journalist, skribent, programleder, musiker Aktuell: Sist som programleder for NRKs idrettsgalla Haddy N’jie I NRK-resepsjonen gir verken fornavnet Haddy eller etternavnet N’jie utslag på dataen. Vi prøver ikke en gang mellomnavnet Jatou. Det holder ikke å ha vært programleder for TV-aksjonen, Idrettsgallaen og Grand Prix. Systemet gir ikke utslag før hun selv kommer inn fra vinterkulda med et smil som blender, og med et adgangskort stemplet midlertidig ansatt. – Jeg er jo frilanser, sier hun og loser oss lommekjent inn og opp i kantina. – Jeg liker friheten med å være frilanser. Jeg trenger å gjøre mange ting, sier hun vennlig og veloverveid, mens hun deler ut kaffen hun har hentet til oss. Haddy N’jie gjør mange ting. Slik har det vært helt fra hun var liten jente. Hun danset ballett, spilte piano, var programleder for ungdomsprogrammet Midt i smørøyet og skrev dikt. Og fortsatte med å skrive som frilansjournalist, jobbe i Dagsrevyen – og showe med kabaretgruppa Queendom. Hun skriver musikk og har gitt ut plater. Hun har turnert med Rikskonsertene på ungdomsskoler. Hun har gitt ut barnebok og er spaltist i Dagbladet. Hun har jobbet og jobbet. Lest og pugget. – Jeg er kontrollfrik på mine ting. Da er det fantastisk å få jobbe med de dyktigste, sier hun om programlederoppgavene i NRK-regi. Hun får det til å se lett ut. Men underveis til TV-skjermens beste sendetid har Haddy overvunnet angsten. Gang på gang. Lært å overleve den. Lært seg å leve med den. I tillegg har hun brukt seg selv, sin egen angst og sin penn til å synliggjøre mennesker med psykiske lidelser. – Vi er ikke svake mennesker. Du må være sterk for å være psykisk syk. Men å stå foran millioner av TV-seere, det tør hun. – Det går helt greit. Det er en rolle. En rolle hun har kontroll på. – Hele livet består av roller. Jeg har mange, som er ekstreme i hver sine retninger. Det har jeg det godt med. Hun trives i rampelyset, så lenge det er planlagt. Etter jobb setter hun seg på Gjøvikbanen og drar ut i den norske granskauens ro til hjemmet på Roa. Hun er mørk og skinnende lys. Hun bærer de lekreste kreasjoner som en dronning; så kryper hun over i kosedressen i hjemmerollen. Haddy vokste opp i en vanlig boligblokk på Kolbotn utenfor Oslo. Hun er den førstefødte av norsk mor og gambisk far. Etter hvert fikk hun fire yngre søsken, som hun har et tett forhold til. Hun var et synlig barn i den hvite forstaden. Den gang var det ikke mye fargerikt fellesskap på Kolbotn. Haddy slukte kunn- Hun er nesten for pen til å være sann. Så pen at man kunne tro hun var blond og dum. Men så er hun altså svart. Og rangert blant de ti mest innflytelsesrike nordmenn med minoritetsbakgrunn. Sær og synlig fbaargang2011 fbseksjonHEL