Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK Mange veier til Rom Ordspråket om at Rom ble ikke bygget på én dag, passer godt når vi ser tilbake på Fagforbundets stiftelseslandsmøte, en junidag i 2003. Like før århundreskiftet søkte Norsk Helse- og Sosialforbund (NHS) og Norsk Kommuneforbund (NKF), som sammen for å bygge det nye forbundet. Utgangspunktet til disse to pionér- organisasjonene var så ulikt som tenkes kan. Fra midten av 1960-årene, da begge var samtidig på banen som aktører i samfunnslivet, framsto de i offentligheten oftere som antagonistiske motpoler enn som representanter for lønnstakergrupper med viktige fellesinteresser. I årevis fikk politiske, ideologiske og kulturelle motsetninger overskygge saker medlemmene med fordel kunne stått sammen om, særlig overfor politiske myndigheter og arbeidsgivere i en tid med økt press for privatisering av offentlig virksomhet. Ikke desto mindre hadde begge forbund vokst frem til å bli «storesøstre» i sine respektive hovedorganisasjoner YS og LO, og de ble først og fremst identifisert med disse. Da Hjelpepleiernes Landsforening ble stiftet i 1965, var det med det høyredominerte Kommunale Funksjonærers Landsforbund (KLF) som fødselhjelper. KFL – i mange år ledet av den sentrale høyrepolitikeren Berte Rognerud – var stiftet i 1930-åra som en motvekt mot LO og den politiske arbeiderbevegelsen. Dette medvirket til at hjelpepleiernes forbund erklærte seg som upolitisk fra starten av. Det senere Norsk Hjelpepleierforbund (fra 1995 Norsk Helse- og Sosialforbund) ble snart en suksesshistorie. De mangedoblet tilslutningen gang på gang, fra det hundretalls kvinner som hadde deltatt fra stiftelsen. Og fra å være en liten organisasjon uten forhandlingsrett, brøt forbundet ut av KFL så snart det ble stort nok til å stå på egne ben. Med YS som en foreløpig hovedorganisasjon, fant forbundet snart Foto: Fagforbundets arkiv stavelig talt ektefødt barn av LO (den gang Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon). Samtlige av de 26 foreninger som var representert ved stiftelsen i 1920 var utgått fra Arbeidsmannsforbundet. NKFs pionérer var således alle garvede fagforeningsfolk, mange med fartstid fra før LO ble stiftet i 1899. De organiserte kommunearbeiderne var sterkt bevisst sin klassebakgrunn, og skulle de første årene sågar ha seg frabedt å stå i samme forbund som funksjonærene selv de var LO-organisert. Det var først da Kommunearbeiderforbundet (NKAF) i slutten av 1923 ble slått sammen med Kommunale Tjenestemænds Landsforbund, at funksjonærene slapp inn i rekkene: Det er i dette spenningsfeltet mellom fagbevegelsens organisasjoner i og utenfor LO vi også finner pionérene og veteranene som la grunnen til det som til sjuende og sist ble fagbevegelsens desidert største forbund. Mange av dem var fargerike og spennende personligheter, både politisk De to forbundene som sammen stiftet Fagforbundet i 2003, hadde høyst ulikt utgangspunkt – politisk, ideologisk og kulturelt. sin egen politiske plattform. I praksis gjorde NHS og Kommuneforbundet gjennom 1990-årene stadig oftere felles sak i kampen for medlemmenes interesser. Politisk hadde Kommuneforbundet et stikk motsatt utgangspunkt, som et bok- og som mennesker. Fagbladet vil fremover bringe en serie portrettskisser av disse foregangsmenn og – kvinner. Hvem var disse pionérene, hva kjennetegnet tiden de virket i og hvor ville de hen med sin innsats for fellesskapet? 60 > Fagbladet 1/2011 fbaargang2011 fbseksjonHEL