Helselover i endring Nå endres to av de viktigste lovene som regulerer helsetilbudet for oss alle. Det må til for å realisere samhandlingsreformen. To av Norges viktigste helselover skal behandles denne våren. I sitt høringssvar er Fagforbundet positive til at både det forebyggende arbeidet og helse- og omsorgstilbudet skal styres og koordineres nærmest mulig der folk bor. Derimot er forbundet kritisk til finansieringsforslagene. – Dette er en stor reform som ikke kan knipses på plass. Finansieringen er ikke utredet nok, vi må ta oss tid til en gradvis opptrapping, sier forbundets nestleder Mette Nord. Fagforbundet støtter heller ikke forslagene til endringer i klage- og vedtaksretten. NY FOLKEHELSELOV Forslaget skjerper kommunenes ansvar for folkehelsearbeidet på alle nivåer. Det er lagt stor vekt på forebyggende arbeid. Ansvaret gjelder på tvers av alle sektorer. NY HELSE- og OMSORGSLOV Den nye helse- og omsorgsloven skal erstatte kommunehelsetjenesteloven. I tillegg skal den omfatte de deler av sosialtjenesteloven som omhandler innbyggere som er blitt syke. Forebyggende oppgaver som hittil har ligget under sosialtjenesteloven, blir flyttet til den nye Folkehelseloven. – Vi vil beholde vedtaksretten hos tilsynsmyndighetene, ikke minst for å sikre brukeren. Dersom fru Hansen får medhold i at hun har rett til en sykehjemsplass, skal ikke klagen kunne sendes tilbake til en ny runde i kommunen, påpeker Nord. Tekst og foto: TITTI BRUN Fra husmorpolitikk til familiepolitikk I 1970 var nesten en halv million norske kvinner husmor på heltid. Og man begynte tidlig: Gjennomsnittbruden var drøyt 22 år gammel, og 93 prosent av alle barn hadde gifte foreldre. Barnehageplass var ukjent for de fleste. Rapporten Familiepolitikkens historie – 1970 til 2000 (Nova-rapport nr. 1/2011) er spekket med fakta om hvordan Norge i løpet av 30 år utviklet seg fra et «husmorparadis» til et land der barn og jobb er en selvfølge for de fleste kvinner. Rapporten kan bestilles på www.nova.no    SH Foreslår fredsprisen til ILO Tre Arbeiderpartirepresentanter på Stortinget foreslår at Nobels fredspris for 2011 skal gå til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). De tre stortingsrepresentantene, Martin Kolberg, Tone Merete Sønsterud og Else-May Botten, foreslår at Nobels fredspris for 2011 skal gå til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen. Forslagstillerne mener at FNbyrået ILO kan spille en avgjørende rolle for å sikre at økonomsk vekst fører til økt sysselsetting og anstendige arbeidsplasser. De tre peker på at «Organisasjonen, som ble grunnlagt på prinsippet om dialog, inkluderer aktører og interesser fra nord og FORSLAGSSTILLERE: Ap-representantene Tone Merete Sønsterud, Else-May Botten og Martin Kolberg mener ILO bør vinne årets fredspris. sør, fra myndigheter, næringsliv og arbeidstakere og kjenner sosial dialog fra innsiden.» Forslagsstillerne legger også vekt på at ILO har utgjort en kritisk stemme i forsvar for menneskerettigheter, demokrati og sosial rettferdighet. Samtidig har ILO insistert på dialog som verktøy for å nå målene. Forslagsfristen var 1. februar, og prisen deles ut 10. desember. ILO har også tidligere mottatt fredsprisen, i 1969. Tekst: TORGNY HASÅS, LO-Aktuelt Fagbladet 2/2011 > 5 Foto: Arbeiderpartiet Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2011 fbseksjonHEL