TEMA: Vold mot kvinner Nye utfordringer for krisesentrene " Fra 2011 finansieres krisesentrene gjennom rammetilskuddet til kommunene. Tidligere har de hatt øremerkede tilskudd over statsbudsjettet. " Omleggingen gjør at noen krisesentre får lavere tilskudd i år enn tidligere. " Stortinget har bevilget 15 millioner ekstra som fordeles til kommunene med de største omstillingsutfordringene. " I fagmiljøene er mange bekymret for at omleggingen vil gi voldsutsatte kvinner et dårligere tilbud fordi de må konkurrere om midler med andre og større, sårbare grupper som eldre, barn og ungdom, syke og rusmisbrukere. Alisia har vært på flukt fra sin voldelige    andre personer med svært dårlig råd, personer med uføreeller attføringstrygd og arbeidsløse. Mange av minoritetskvinnene på krisesentrene har bakgrunn fra samfunn eller grupper der forskjellene mellom menns og kvinners status og makt er større enn det som er vanlig i Norge. Liv i koffert Alisia unnskylder rotet når hun viser oss rommet sitt på krisesenteret. En køyeseng, en madrass, en kommode. Hastig pakkede kofferter og klær på en stol. I en uke har dette vært hjemmet til Alisia og hennes tre barn på tre, fem og sju år. Dette er det tredje krisesenteret hun og barna har bodd på. Jeg håper vi slipper å flytte enda en gang. Det er slitsomt, sier Alisia og stryker det mørke håret bort fra pannen. Likestilling er veien mann i flere måneder. Hun har flyttet fra krisesenter til krisesenter, men mannen har funnet henne hver gang. Nå håper hun på ro for seg og sine tre barn. Alisia er en av stadig flere utenlandske kvinner som finner veien til landets krisesentre. Antallet er fordoblet siden 2001. I samme periode er antallet norske kvinner halvert. Hentekoner Tre av ti minoritetskvinner som bor på krisesenter er gift med norske menn. Lin Me er en av dem. Hun holder sitt to måneder gamle guttebarn på armen mens hun koker seg en kopp te på felleskjøkkenet. Det er bare et drøyt år siden hun giftet seg med sin norske mann og flyttet til Norge. Nå er framtida uviss. På flere krisesentre er det i dag ingen norske beboere. Når utenlandske kvinner er overrepresentert, er det blant annet fordi de tilhører den del av befolkningen som har generelt dårligere kår enn majoritetsbefolkningen. Det er flere alvorlige trusler og grov vold blant sosialhjelpsmottakere, Krisesenter i tall " Antallet kvinner med opphold på krisesenter har ligget stabilt på rundt 2500 i 25 år. I 2009 hadde 2368 kvinner opphold på krisesenter. " Andelen kvinner med minoritetsbakgrunn har økt jevnt over flere år, i 2009 var andelen 61 prosent. " Tre av ti minoritetskvinner er gift med en nordmann. " Kvinner som bor på krisesentrene er i mindre grad yrkesaktive enn kvinner ellers i Norge. 18 prosent jobber heltid, 14 prosent deltid og 33 prosent mottar stønad/trygd/pensjon. I en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), har forsker og sosiolog Wenche Jonassen sett på utviklingen i hvem som er brukere av krisesentrene.    > Fagbladet 2/2011 > 9 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2011 fbseksjonKIR