mentert og systematisert i tett samarbeid med Telemarksforskning. Et poeng med Simba er å vinne erfaringer, og da er det viktig at vi utforsker nye praksisformer, sier Ranveig van der Meij, prosjektleder for Simba. Prosjektmedarbeiderne er ikke bundet av tradisjonelle forvaltningsroller. Heidi og Heidi opplever at de jobber mer intensivt og direkte i forhold til den enkelte familien. Blant alle elementer som må til for å lykkes, er tid og penger avgjørende, understreker de. Vi stiller oss til rådighet i forhold til tid, og går mer personlig inn i sakene. Og vi har ikke behov for å beskytte oss slik vi hadde tidligere. Dette kan ha sammenheng med at vi får en annen kontakt med familiene når vi møter dem i deres hjemmemiljø, og vi tror de oppfatter at vi møter dem med åpenhet, er lyttende og viser respekt. Finne veien ut Forsker Karin Gustavsen fra Telemarksforskning følger Simba-prosjektet tett. Hun påpeker at tjenesteforvaltningen kan låse folk fast i hjelpeløshet. årsaken er at svært mye av innsatsen mot fattigdom skjer i form av det Karin Gustavsen kaller kompenserende tiltak. Dette er tiltak som skal avhjelpe barns opplevelse av fattigdommen i hjemmet, for eksempel at barna tilbys ferie og fritidsaktiviteter som betales av frivillige organisasjoner, kommune eller andre enn foreldrene selv. Til tross for slike tiltak, fortsetter familiene å leve i fattigdom. Målet med Simba er å bistå familiene på en slik måte at de kommer ut av fattigdommen, sier forskeren. Vi skal våge å se alt. Og det forplikter å vite. > FRIAKTØRER MOT FATTIGDOM: Vi skal våge å se alt. Og det forplikter å vite, påpeker aktørene i Simbaprosjektet. Fra venstre Karin Gustavsen, Heidi Jøndahl Nilsen, Heidi Braathen og Ranveig van der Meij. Fagbladet 2/2011 > 17 fbaargang2011 fbseksjonKIR