OMGIKK REGLENE: Tønsberg tingrett mente en privat barnehage forsøkte å omgå reglene om stillingsvern da en assistent ikke fikk ny kontrakt. Nå er hun fast ansatt. Fikk fast En barnehageassistent fra Vestfold har fått rettens medhold i at hun har krav på fast jobb i barnehagen der hun var midlertidig ansatt. Retten mener at hun også skal ha 150.000 kroner i erstatning. Tekst: PER FLAKSTAD jobb og erstatning Dommen fra Tønsberg tingrett er knusende for den private barnehagen der Vestfold-kvinnen hadde arbeidet på kontrakter siden 2006. I juni i fjor fikk kvinnen beskjed om at hun ikke ville få noen ny kontrakt når den gamle løp ut. Hun hadde da vært midlertidig ansatt i nesten fire år, og ville hatt krav på fast stilling hvis hun hadde fått fortsette. I stedet ansatte barnehagen to yngre assistenter. Kvinnens ansvar var i første rekke å arbeide med et barn som hadde nedsatt Illustrasjonsfoto: Titti Brun funksjonsevne. I tillegg var hun en del av barnehagens alminnelige grupperessurs, og hadde samme stillingsinstruks som de øvrige ansatte. Ulovlig Også private barnehager har plikt til å gi barn med spesielle behov fortrinn ved opptak, men de har også krav på ekstra penger for dette. Barnehagen hevdet derfor i retten at kommunens tilskudd er ekstraordinært og midlertidig, siden det følger hvert barn. Derfor kan ikke arbeidet med disse barna karakteriseres som ordinær drift i arbeidsmiljølovens forstand. Retten kom imidlertid til at det ikke er noe ekstraordinært ved å ta seg av barn med nedsatt funksjonsevne som barnehagen var forpliktet til å ta inn. I tillegg la retten vekt på at kvinnen også deltok i mye av det daglige arbeidet med de andre barna. Retten konkluderte derfor med at hennes midlertidige kontrakter var ulovlige, og at hun er å betrakte som fast ansatt i barnehagen. «Formålet med reglene om midlertidig ansettelse er å hindre omgåelse av arbeidsmiljølovens regler om stillingsvern. Slik retten ser saken, er det nettopp dette barnehagen har forsøkt i dette tilfellet,» heter det i dommen. Erstatning Den private barnehagen ble også dømt til å betale kvinnen 150.000 kroner i erstatning. Dette er delvis en erstatning for tapt inntekt i perioden fra 1. august til 31. desember i fjor. Selv om hun har hatt annet arbeid i denne perioden, mente retten hun skulle ha dekket noe av lønnstapet ved at hun ikke kunne arbeide i barnehagen. En del av erstatningen er oppreisning for tort og svie. Dette er begrunnet i at arbeidsgiver blant annet har lagt fram informasjon med konfidensielle medarbeidersamtaler. Retten mener at måten arbeidsgiver har håndtert saken på samlet sett har vært en betydelig belastning for kvinnen, og at hun derfor har krav på erstatning. 26 > Fagbladet 2/2011 fbaargang2011 fbseksjonKIR