som fungerer Leksehjelp sparer hjemmet for mange sure leksekonflikter. Det er en forutsetning at eleven og assistenten kjenner hverandre for at det skal fungere bra. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT De 17 elevene i 4. klasse på Harestua skole i Lunner kommune i Oppland jobber med Jesus på Tempel- plassen. Viskelær, blyant og fargeblyanter brukes flittig. De er dypt konsentrert. – Jeg er med elevene hele uka, og vet hva de kan og hva de skal kunne. Jeg møter dem på SFO om morgenen og følger mange av dem hele skoledagen, sier Tone Dreier, assistent og leksehjelper. Hun ser an barnas dagsform og vet hva hun kan forvente av dem under leksehjelpstida. – Jeg merker at elevene liker muligheten til å organisere arbeidet sitt selv, etter at vi voksne har hjulpet dem i gang. Noen blir tidlig ferdig. De kan gå ut, eller lese i ei bok. Dreier sier videre at hjelpen må gis i nært samarbeid med lærerne, og at leksehjelperen må kjenne elevene godt for at tilbudet skal være bra. Alene i klasserommet Gratis leksehjelp for alle elever på 1.–4. trinn ble innført ved skolestart høsten 2010 i alle norske kommuner. Det er frivillig for elevene å delta, og tilbudet er lagt utenfor skoletida. Kommunene står fritt til å organisere tilbudet slik de selv vil, men hvert årstrinn skal ha minst én time per uke, et tilbud som gis av assistenter. Dreier mener det er et paradoks at mens en lærer som tar hånd om 25 elever har med seg en assistent i klassesituasjonen, skal assistenten ta hånd om alle alene under leksen. – Elevene fra andre klasse har utbytte av leksehjelpsordningen fordi de har en del lekser. Første klasse kunne godt ha ventet. De må ha en pause underveis, og mye av min tid går bort til av- og påkledning. Foreldrene må følge med Ingen av dem som meldte seg på leksehjelpsordningen på Harestua i høst, har falt av, og flere har meldt seg på. Elevene kan gjøre ferdig alle leksene på skolen. Rektor Arild Sandvik påpeker at det ikke fritar foreldrene for å følge opp barnas lekser. – Foreldrenes interesse for det som skjer på skolen, både i fag og læringsmiljøet, har stor påvirkning på barns motivasjon for læring. Lekser er repetisjon og forberedelser til neste dag, og foreldrene må kikke gjennom det elevene har gjort i løpet av dagen, sier Sandvik. Ønsker tilbud til eldre elever Skolen har tilbudt leksehjelp i 18 år. – Leksehjelpsordningen ser ut til å være en overgangsordning til heldagsskole. Hvorfor ikke innføre den med en gang? spør Sandvik. Han forteller at 80 prosent av foreldrene HARESTUA SKOLE • 391 elever fra 1. til 10. klasse. • Leksehjelptilbud fire dager i uka; én time hver dag for 1.–4. klasse. • SFO er åpen mellom klokka 6.45 og 16.45. SUKSESSKRITERIER FRA PROSJEKT LEKSEHJELP • Et bevisst forhold til lekser. • Målrettet rekruttering av elever. • Et godt samarbeid hjem–skole. • Gode leksehjelpere. Les mer hos udir.no 30 > Fagbladet 2/2011 fbaargang2011 fbseksjonKIR