Kritikk av leksehjelp • Frivillighet gjør at tilbudet ikke nødvendigvis når målgruppa. • Skoleskyssordningen skaper problemer for organiseringen. Ofte bestemmer leverandøren av skoleskyssen når skoledagene begynner og slutter. De elevene som er avhengige av skyss for å komme seg på skolen, blir taperne. • Leksehjelp er ikke godt nok tilrettelagt for barn med spesielle behov. INGEN ENDELIG LØSNING: Rektor Arild Sandvik har tro på heldagsskolen. Han mener leksehjelpen er en overgangsordning. pendler, og mener det er bedre at barna er på skolen og har et tilbud enn at de henger rundt butikken. Harestua skole hadde tidligere et pilotpro- IVRIGE KLASSER: En glad 4. klasse på Harestua skole sammen med rektor Arild Sandvik og leksehjelper Tone Dreier. sjekt over tre år med leksehjelp for elevene fra 2. til 10. klasse, men fikk ikke tilskudd til å videreføre det. – Vi håper leksehjelp også blir et tilbud for de eldre elevene. De første årene er foreldrene ivrige, og de føler seg kompetente til å hjelpe til med leksene. På mellom- og ungdomstrinnet strever mange foreldre med å følge opp, sier Sandvik. I et forsøk på å gi ungdom et leksetilbud, åpner ungdomsklubben rett etter skoletid, etter ønske fra elevene. – Vi prøver å få flere lærere inn i en leksehjelpsordning. Nå har vi en pensjonert norsklærer gjennom Frivillighetssentralen som jobber der, sier Sandvik. Fagbladet 2/2011 > 31 fbaargang2011 fbseksjonKIR