Fokus I debatten om velferdssamfunnets framtid, snakkes det ofte om økonomiske nødvendigheter når det i virkeligheten er politiske veivalg vi står overfor. Privatisering  et politisk veivalg Fanny Voldnes Leder av Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet Svenn Arne Lie Rådgiver i Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet Saker som handler om politiske prioriteringer, interessemotsetninger og omfordelingsspørsmål skjules ofte bak argumenter om at dette er nødvendig, og at det ikke fins alternativer. Privatiseringsdebatten er et eksempel på dette. I en årrekke har oppgaver som må løses for befolkningen i Norge blitt delt mellom det offentlige og det private. Imidlertid har private aktører i de siste 2030 årene overtatt stadig flere oppgaver som før var definert som velferdsoppgaver i regi av offentlig sektor. Disse oppgavene har blitt konkurranseutsatt, privatisert og definert som en omsettbar vare som skal kjøpes og selges i markedet. Pleie og omsorg, helse, skole, transport, barnevern, energi, strømforsyning og barnehage har blitt forretningsdrift. Dette har skjedd gjennom ulike virkemidler. Forvaltningen er blitt oppdelt og tjenester utskilt i egne selskaper eller avdelinger som må drive lønnsomt. Ansvar og beslutningsmyndighet er flyttet fra politisk nivå til ledelsesnivå i virksomheter og etater, som må konkurrere med private aktører. Et annet virkemiddel som åpner opp for private aktører, er offentlig private samarbeidsprosjekter (OPS). Det er godt dokumentert at disse og flere andre virkemidler tilrettelegger for privatisering, noe som igjen fører til omfordeling av verdi- skapningen i samfunnet og større forskjeller blant folk. Det tas ut profitt fra områder som før var definert som ikke-kommersielle, offentlige velferdsgoder. I mange tilfeller er denne profitten finansiert av skattebetalerne. Da det politiske løftet om full barnehagedekning skulle innfris, fikk vi en lov som åpnet for private barnehager. Loven regulerer i liten grad organisering og kontroll av bruken av offentlige midler, samtidig som den åpner for en komplisert selskapsorganisering. Konsekvensen er at barnehager helt lovlig er etablert i uoversiktlige selskapsstrukturer som gjør at på bekostning av ansattes pensjonsordninger og lønns- og arbeidsvilkår. Fagforbundet har sett nærmere på hva som skjer med de offentlige tilskuddene til private barnehager. På Sørlandet lokaliserte vi et ektepar som driver tre barnehager, og som mottar ca. 15 millioner kroner årlig i offentlige driftstilskudd. Arbeidskraft, eiendom og drift er skilt ut i egne underselskaper, der inntekter og utgifter faktureres mellom selskapene. Kommunen har i praksis mistet oversikt og kontroll med hvordan disse barnehagepengene brukes. Regnskapstallene tyder på at Gode systemer for politisk styring og demokratisk kontroll av tjenestene er den beste garantien for å få mest mulig velferd ut av hver krone.ª offentlige tilskudd går rett til private. Innsyn og kontroll er så godt som umulig. Dette dreier seg om norske barnehageselskaper, og kommer i tillegg til de store internasjonale selskapene som er etablert i skatteparadiser, og som For Velferdsstaten skrev om i Private sugerør i fellesskapets kasser. Store offentlige tilskudd går rett til private eiere og ikke til barnehagedrift, og dessuten ekteparet i 2008 hentet ut i underkant av 3,5 millioner kroner fra den offentlig finansierte barnehagedriften. Vi vet ikke nok om omfanget av denne typen praksis. Dette er en stor del av problemet. Ifølge Brønnøysundregistrene var ca. 4800 virksomheter registrert under forretningskoden barnehageª i 2009. Barnehagene var organisert i flere 36 > Fagbladet 2/2011 fbaargang2011 fbseksjonKON