Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no Yrkesskade –skatt SPØRSMÅL: Jeg fikk i fjor utbetalt erstatning fra forsikringsselskapet i forbindelse med yrkesskade. Nå har jeg fått varsel om restskatt på mange tusen. Er ikke erstatninger i forbindelse med yrkesskade skattefrie?    OP SVAR: En erstatning i forbindelse med yrkesskade består ofte av ulike deler, og dette vil framgå av brevet fra forsikringsselskapet. Det kan være erstatning til dekning av utgifter, erstatning for varig medisinsk men, erstatning for lidt inntektstap og engangserstatning for framtidig inn- tektstap. Etter skatteloven § 5-1 skal fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet beskattes. I utgangs- punktet vil der- for enhver utbeta- ling kunne være skattepliktig. For erstatning gjelder det imidlertid særlige regler. Engangs- erstatning for framtidig inntektstap som følge av at man er blitt helt eller delvis arbeids- ufør, er ikke skattepliktig. Dette gjelder både erstatning beregnet etter yrkesskadefor- sikringsloven og engangserstatning i henhold til tariffavtale. Når det gjelder erstatning som skal dekke tapt inntekt fram til utbetalingstidspunktet (tap i erverv), vil dette imidlertid stille seg annerledes. Erstatningen skal jo da erstatte inntektstap, og dermed regnes dette som fordel vunnet ved arbeid som er skattepliktig etter skatteloven § 5-1. Erstatning som skal dekke utgifter eller framtidige utgifter, er også skattefritt. Dersom du er tilstått engangserstatning for varig medisinsk men eller oppreisning, vil heller ikke dette regnes som skattepliktig. Dette er erstatning for ikke-økonomisk skade, og dermed utenfor inntektsgivende arbeid eller aktivitet. Skattefritaket gjelder uavhengig av om erstatningen betales i form av periodiske ytelser, slik tilfellet er for menerstatning etter folketrygdloven § 13-17. Renter av erstatningsbeløp er derimot alltid skattepliktig. Dersom du har fått etterbetalt erstatning med renter, vil du dermed bli beskattet for dette utbetalingsåret. Erstatningsutbetalingen kan også innebære at det påløper formueskatt. I en del tilfeller, f.eks. ved minnelig oppgjør med forsikringsselskapet, vil inntektstap og tap i framtidig erverv, eventuelt også andre poster, bli slått sammen i en post ved utbetalingen. Da må det foretas en skjønnsmessig fordeling på hva som er skattepliktig og hva som er ikkeskattepliktig del. Erstatningsbeløpet er skattepliktig det år det utbetales, jf. skatteloven § 14-3. Dette kalles det såkalte «kontantprinsippet» og gjelder også ved utbetaling av lønn eller annet. Dette kan imidlertid innebære at man utbetalingsåret overstiger innslagspunktet for toppskatt. Dersom man selv ikke kan lastes for den forsinkede utbetalingen, vil det kunne virke særlig urimelig å fastholde hele skatte- og avgiftskravet. Ligningsmyndighetene har praksis for å kunne lempe skatten etter ligningsloven § 9-12 og slik at skatt og trygdeavgift settes ned til det beløp de ville utgjort dersom erstatningen var blitt utbetalt i opptjeningsåret. Det er viktig at du selv søker om slik skattelemping. Det samme gjelder ved utbetaling av renter, og hvor renter tillagt øvrige inntekter innebærer at effekten av skattebegrensning ved lav inntekt blir redusert. Anne-Gry Rønning-Aaby, juridisk avdeling i Fagforbundet ferieuka mener den avtalefestede ferien, så heter det i hovedtariffavtalen blant annet følgende: «Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret jfr. ferieloven § 7 nr. 2, slik at en ukes sammen- hengende ferie oppnås». For øvrig framkommer det også av ferieloven at arbeidstaker ikke kan kreve å få ferien avviklet i enkeltdager. Arbeidstaker kan kreve å få tre uker sammenhengende hovedferie (sommerferie). Videre kan arbeidstaker i medhold av ferieloven kreve å få restferien (fjerde ferieuka) avviklet sammenhengende. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan imidlertid bli enige om å dele opp restferien og den avtalefestede ferien. Deles ferien i enkeltdager vil arbeidstakere med deltidsstilling og/eller de som arbeider etter skift/ turnusplan ha krav på så mange feriedager som de normalt ville hatt arbeidsdager den uka. Unni Rasmussen, forhandlingsenheten i Fagforbundet Fagbladet 2/2011 > 25 fbaargang2011 fbseksjonSAM