Å n k 5 s : b v , r er sjonstårnene og blitt benyttet av varmepumpene. Alt varmt tappevann er produsert av energi fra utluft fra leilighetene. I utvalgte leiligheter er det installert følere som forteller hvordan varmen må reguleres. Bare det å styre varmen til leilighetene tilpasset at sola, husholdningsutstyr og mennesker avgir varme, gir en gevinst på mer enn en million kWh. En ny hverdag Vaktmester Ola Ravnkleven og hans kolleger skal drifte anlegget i framtida. k – Jeg har jobbet på Tveita i 13 år, men dette blir nesten som å begynne på nytt, sier han. I hele vinter har han og kollegene fått opplæring i overvåkningssystemene og nye vedlikeholdsrutiner. På vaktmesterrommet har det kommet en ny pc. Her reguleres varmen, radiatorkursene styres, systemene kontrolleres og spotprisen på strøm kan overvåkes. – Før bekymret vi oss ikke så mye over forbruket. Når vi fikk klager på kalde leiligheter, fyrte vi bare hardere. Nå kan vi balansere alt herfra. – Men, understreker Ravnkleven: – Vi Plenklipping får for mye fokus i boretts- lagene. Mer fokus på drift av anleggene kan kutte utgiftene med millioner. BJØRN NAUSTVIK, ENØK-EKSPERT kommer fortsatt til å være aktivt ute. Dataovervåkningen erstatter en del av de manuelle kontrollene, men vi blir ikke sittende ved pc-skjermen. For mye plenklipping Naustvik fortalte om Tveita-prosjektet for 120 vaktmestre fra hele landet på et seminar i regi av Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk. Til dem hadde Naustvik følgende melding: – Det er for mye fokus på plenklipping. Som vaktmestre må dere gå i bresjen for nye tiltak i borettslagene. Det er millioner å spare, og det er dere som besitter praktisk sans og evnen til å se mulighetene. VANSKELIG Å TRO: – Vi hadde problemer med å ta rapporten seriøst, sier daglig leder i Tveita borettslag, Øyvind Raanås. – Tallene syntes uvirkelige Da forprosjektet for Enøk-tiltak i Tveita borettslag ble presentert, var det vanskelig å ta tallene på alvor. Driftsanalysene av de tre enorme blokkene ble påbegynt i 2004. Året etter ble den første rapporten lagt fram. Deretter en ny rapport våren 2009. – Vi tok ikke rapporten helt seriøst med det samme, sier daglig leder i Tveita borettslag, Øyvind Raanås. Et annet firma kvalitetssikret tallene. Deretter rullet ballen for fullt. Raanås legger vekt på styrets rolle for at pro- sjektet ble virkelighet. Der var det klarsignal fra første dag. Det til tross for at borettslaget allerede hadde hendene fulle med store rehabiliteringsprosjekter. – Jeg tror mye av grunnen til den positive innstillingen er at vi har fagkompetanse i styret. Flere styremedlemmer har bakgrunn fra industrien. De forstod at dette var reelt, sier Raanås. Både Raanås og Naustvik understreker at samarbeid er viktig for å få et slikt prosjekt i havn. – Vi må ha med oss driftere, ledelse, styret og ikke minst beboerne, sier Naustvik. 34 > Fagbladet 2/2011 n B å m r s v 5 O p e y P r le m r V i t a d e h v t e a n a e å k b t. u e é i n o d n g er A kr e ll v i n io n , R e a r e e e e st r m v a d t g k s e P P s O n T e m ø la a r r n o n a r N r m r r g i g g i e o E a fbaargang2011 fbseksjonSAM