Turid Tranø (60), Stjørdal De var to som skulle hjelpe en pasient på Malvik sykehjem i 1993, men pasienten fikk et drypp da han skulle reise seg fra toalettet, og falt mot Turid. Hun fikk hele tyngden på arm og skulder, og det smalt helt opp i nakken. Hun ble sykmeldt, og skaden ble i ettertid godkjent som yrkesskade. Senere, da hun fikk ettervirkninger, fikk hun ikke gjennomslag for at det var skadene som var årsak til plagene hennes, tross dokumentasjon fra lege og fysioterapeut på at plagene skriver seg fra skaden hun fikk i 1993. Hun er i dag 100 prosent ufør. Hun har ikke fått yrkesskadeerstatning fordi det påstås manglende årsakssammenheng. Helsearbeidere uten sikkerhetsnett Petra Schütte (41), Balestrand En beboer på sjukehjemmet i Balestrand besvimte, og Petra forsøkte å hindre et stygt fall. Det resulterte i en voldsom strekk i nakken. Det ble konstatert prolaps i nakken. Hun måtte omskolere seg, og hun klarer å jobbe full stilling til tross for konstante smerter. Skaden ble godkjent som yrkesskade, men hun fikk avslag på yrkesskadeerstatning. Trygderetten opprettholdt avslaget, til tross for at retten påpekte flere feil i Navs saksbehandling. Nå vurderer hun å anke Trygderettens avgjørelse til lagmannsretten. En asfaltarbeiders belastingslidelser utløser yrkesskadeerstatning. Mens helsearbeiderne får avslag. – Det er skammelig urettferdig. Tror politikerne at helsearbeidere har så rare hobbyer at de er mer utsatt for belastningslidelser? Nestleder i Fagforbundet, Mette Nord, blir opprørt av å høre Jorunns historie. Ikke minst fordi hun vet at det fins mange helsearbeidere som er blitt utsatt for en ulykke som har snudd opp ned på livene deres. – Vi kan ikke godta denne forskjellsbehandlingen. Helsearbeidere må også ha et sikkerhetsnett. Jobben tar helsa Nord viser til at helsearbeidere jobber med tunge arbeidsoppgaver knyttet til løft og stell, ofte i stressende situasjoner, og på en dårlig utformet arbeidsplass. – De jobber med mennesker. Pasienter og brukere må tas vare på uansett størrelse og vekt, eller om de er utagerende eller uberegnelig. Slik reglene er, legger staten opp til at man må regne med å bli skadet når man jobber i helsevesenet, sier Nord. Og fortsetter: – Det gjør det heller ikke lett å rekruttere helsearbeidere. I 2009 ga Høyesterett en mann rett til erstatning etter et 50 kilos løft som gikk galt, fordi det var utslag av en risikofylt arbeidssituasjon. Løftet ble utført sammen med en kollega. Samme år fikk Dagny Gjøse (se side 8) avslag med begrunnelsen at «det er innenfor det som regnes som normalarbeidsoppgave». – Gjøse løftet en halvt lammet pasient på 120 kilo på tampen av en ekstremt stresset nattevakt. De kan jo ikke slippe pasienten, selv i situasjoner de burde tenke på egen helse. Dommen er et slag i ansiktet på alle kvinner som har slitt seg uføre eller blitt skadet etter tunge arbeidsoppgaver i sitt arbeid, sier Nord. Forebygge rovdrift Nestlederen mener manglende utbetaling for yrkesskader i helsevesenet fører til rovdrift av de ansatte. – Så lenge yrkesskadene ikke får konsekvenser, har ikke arbeidsgiverne noe økonomisk motiv for å minimere risiko, slik man gjør i industrien. Det gjelder både i forhold til sikkerhetsrutiner og ikke minst bemanningsplaner. Det gjelder både trusler om vold og belastningslidelser. – Yrkesskadeerstatning skal være et sikkerhetsnett for alle som er uheldige og blir skadet på jobb, fastslår Nord. 14 > Fagbladet 3/2011 fbaargang2011 fbseksjonHEL