Portrettet om. Det høyres ut som om gamle er blitt ei belasting, dei er for mange, og dei blir for gamle. Det høyres ut som om dei helst vil bli kvitt dei. Barns matvaner ligger kostholdseksperten særdeles tett på hjertet. I embets medfør har hun besøkt skoler over hele landet, og hun liker ikke det hun ser: Det er skremmande mange som går heimafrå utan verken frokost eller matpakke. Ifølje barna hadde ikkje foreldra tid, eller dei var gått på jobb før barna gjekk på skolen. Det er forferdeleg trist å høyre. Eg vet ikkje korleis vi kan klare å endre på det. Askøy-jenta i henne tillater seg et øyeblikk å drømme seg tilbake til barndommens kjøkken, til tryggheten der det alltid var mat å sette på bordet. Mat handlar om omtanke. Og det er store skilnader. Nokre kjem heim til tomt kjøleskap, mens andre finn ein lapp med Glad i degª i matpakka si. I lærerfamilien på Askøy manglet det ikke på omtanke, og en ting var det aldri tvil om: Alle de fem barna skulle ha seg en utdanning. Det var ingen forskjeller på gutt og jente i så måte. Interessen for mat våknet tidlig, og med flere tanter som var lærere, ble veien fram mot Statens lærerinneskole i husstell staket ut tidlig. Her fikk for øvrig unge Ingrid justert kostholdet sitt til å bli enda mer optimalt  det ble slutt på hvitt i kaffen. Heime skumma vi alltid fløyten av mjølka, for fløyten skulle vi ha i kaffien. På husstellsskulen var det berre skumma mjølk. Ingrid Espelid Hovig debuterte på NRK i 1956,ogiårerdet15årsidenhunble takket av fra statskanalen. Noe pensjonistliv har hun ikke lagt seg til. Som ambassadørª for Statens ernæringsråd har hun stadig vært på reisefot, og hun er i tillegg både kokebokforfatter og konsulent på Gyldendal. Eg har hatt det travelt dei siste åra. Det er eit privilegieum. Eg kjedar meg aldri i svært rosende ordelag. Og beundringen er gjensidig: Jamie, ja, han er ein søt og snill mann. Den som prøver å grave i Ingrid Espelid Hovigs privatliv, kommer ikke langt. I en alder av 87 år er det kanskje på tide å skrive sin selvbiografi? Hun rister på hodet så de grå krøllene vibrerer. Det er ikkje aktuelt. Dei som vil vite noko om meg, dei veit det. Eg har ikkje noko spanande å fortelje, og eg kjem aldri til å skrive sjølv. Eg veit ikkje om askøyværingar brukar å skrive sjølvbiografiar, sier hun bestemt. Når man kan skrive i Snåsa, kan man vel skrive på Askøy? Smilet er tilbake. å Snåsa-mannen, han er veldig hyggeleg. Vi er jo på Gyldendal begge to. Fikk han lagt hånd på deg? Nei, det kunne ikkje falle meg inn å be han om råd. Eg har vore så heldig at eg ikkje har hatt bruk for det. Alderen ser ikke ut til å tynge Ingrid Espelid Hovig selv. Men hun er bekymret for kostholdet mange eldre blir påtvunget. Det er sjokkerande at gamle folk ikkje skal få mat fra middag klokka fem til frokost klokka ni neste morgon. Det blir 22 > Fagbladet 3/2011 Frp meiner heimesjukepleien skal bruke 15 minutt på å vaske, lage mat og rydde, men ser ikkje at den gamle også skal ha tid til å få i seg maten.ª snakka mykje om at gamle er feilernærte og underernærte. Det er klart dei blir underernærte om dei ikkje får mat. Politikere uten forstand på kosthold får det glatte lag: Frp meiner heimesjukepleien skal bruke 15 minutt på å vaske, lage mat og rydde, men ser ikkje at den gamle også skal ha tid til å få i seg maten. Eg blir verkeleg mitt eige selskap. Når eg skriv bøker, blir det lange dagar, fra tidleg morgon til seint på kveld. Ja, eg må det. Eg jobbar sikkert seint, men eg må bruke dagen. Akkurat nå er det oversettelse av stjernekokk Jamie Olivers siste kokebok som står på programmet, en av de mange unge kokker som omtaler Ingrid Espelid Hovig i opprørd over dette. Frykter du selv hjelpeløsheten? Eg må berre sjå i augo at ein dag er det min tur. Men eg trur ikkje det ligg til meg å bli deprimert. Ein må ta dagane som dei kjem. Men det er ikkje ei lysteleg framtid. For å seie det som Wenche Foss: Eg har framtida bak meg. fbaargang2011 fbseksjonHEL