FORANDRET MEG: – Jeg har lært mye om hva jeg skal si og hvordan jeg skal oppføre meg i ulike situasjoner. Og jeg opptrer nok annerledes nå enn jeg gjorde før jeg tok videreutdanning, sier Janne Flaath. Tid til å bygge tillit Flere hjemmeboende med demens stiller krav til kunnskap og klokskap i hjemmetjenesten. En god hjelper må også ha nok tid til å gjøre brukeren trygg. Og personer med demens skal møte så få hjelpere som mulig. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND For de fleste hjelpere er det ofte en utfordring å få brukere med demens inn i dusjen. En mulighet er å gå over til full kroppsvask uten dusj. En annen mulighet ligger i endret kommunikasjon. Janne Flaath ordlegger seg på en annen måte nå enn hun gjorde tidligere. Før spurte hun om brukeren ville dusje. Nå forteller hun brukeren at i dag skal hun hjelpe ham eller henne å dusje. Skape trygghet Tre omsorgsarbeidere og hjelpepleiere i hjemmetjenesten i Grimstad har tatt videreutdanning innen demensomsorg. En av dem er Janne Flaath, som har arbeidet 11 år i byens hjemmetjeneste. Hun merker godt at behovet for kompetanse på demens stadig vokser. – Flere og flere blir boende hjemme med demens, sier hun. Flaath vet ikke eksakt hvor mange av brukerne som har en demenslidelse, men mener det er under halvparten. Etter ett år med nettbasert undervisning og samlinger ved Fagskolen aldring og helse (se Fagbladet 2/2011: Til stades med alle sansar) er omsorgsarbeideren blitt bedre til å hjelpe brukerne. – Jeg har fått mer kompetanse og vet mer om hvordan jeg skal forholde meg til brukere med demens, sier hun. Vekke tillit En hjelper med høy kompetanse sørger for at brukeren føler seg trygg. – Det viktigste er at han eller hun får tillit til meg, mener Janne Flaath. Hun sier det er nødvendig å gå forsiktig fram for å bygge tillit og å gjøre en ny bruker trygg. Første gang hun besøker en bruker, er hun derfor veldig rolig, og hun tar seg tid til å sitte ned og prate med ham eller henne. – Som regel vil de ikke ha assistanse. Da forteller jeg litt om hva jeg kan hjelpe til med, sier Flaath. Erfaringen hennes er at de fleste etter hvert syns det er greit å få hjelp. Når brukeren først slipper hjemmetjenesten inn, må hjelperne passe på at brukeren ikke føler seg overkjørt i sitt eget hjem. > Fagbladet 3/2011 > 33 Ved siste årsskifte skiftet alle UHT og USH navn til utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (Se Fagbladet 2/2011 s. 28). fbaargang2011 fbseksjonHEL