Fokus Eldre mennesker har godt av fysisk aktivitet. Den positive virkningen vedrørende fysiske, psykiske og sosiale forhold er godt dokumentert. Gammel og sprek Astrid Bergland Professor ved Høgskolen i Oslo, avdeling helsefag Eldre utgjør en stadig større andel av befolkningen. Begrepet eldre defineres forskjellig. Seniorer, eldre og eldste eldre brukes om ulike aldersgrupper. Eldre vil i denne artikkelen si personer over 65 år. Fysisk aktivitet, og det å ha et velfungerende muskel- og skjelettsystem, er viktig for å opprettholde et uavhengig liv og hindre institusjonalisering. Aktive personer opplever flere år uten nedsatt funksjon enn passive personer. Kroniske sykdommer er oftere knyttet til inaktivitet enn selve aldringsprosessen. Og nedsatt funksjon er ofte et resultat av kombinasjonen arv, sykdommer, livsstil og aktivitetsmønster. I en undersøkelse blant 3069 hjemmeboende kvinner og menn mellom 55 og 80 år, rapporterer de som klarer å gå én kilometer eller mer om mindre smerte, bedre helse og bedre opplevelse av egen mestring. For å øke egeninnsats og motivasjon i forhold til fysisk aktivitet og trening, vil holdning, oppnåelse av egne mål og kroppslig velvære spille stor rolle for et vedvarende engasjement. Studier viser store positive mentale konsekvenser av trening, og flere peker på at fysisk aktivitet betyr økt velvære. En persons fysiske aktivitetsnivå er påvirket av faktorer som hva han eller hun kan gjøre, hva som må gjøres, og hva personen ønsker å gjøre. Hva en person ønsker å gjøre, påvirkes av personlighet, interesser og humør, og har nødvendigvis en stor innvirkning på personens fysiske aktivitetsnivå. Å være fysisk aktiv kan bety å ha et velfungerende muskel- og skjelettsystem, noe som er viktig for å være uavhengig, selvhjulpen og ikke på institusjon. Helse og livskvalitet påvirkes av de fysiologiske endringene som følger med økende alder. Eldre rapporterer at fysiske forandringer og helsebegrensinger er det mest negative de har opplevd de siste 20 årene. Opprettholdelse og bedring av fysisk form er derfor viktig. Bedre funksjonell kapasitet kan hjelpe eldre til i større grad å være uavhengig av hjelp, og til at de lettere opprettholder samvær med Det er store forskjeller i funksjonsevne blant mennesker av samme kjønn og alder, og forskjellene øker jo eldre vi blir. Det fins 90-åringer med bedre bevegelsesevne enn en gjennomsnittlig 70-åring. Alderen alene forklarer ikke denne funksjonssvikten. Med aldring skjer en reduksjon av blant annet maksimal aerob (utholdende) arbeidskapasitet, muskelstyrke, og motorisk og nevral kontroll. Flere av endringene, for eksempel i muskel- og skjelettsystemet, har negativ innvirkning på den fysiske prestasjonsevnen, som en gradvis reduksjon i styrke og muskelmasse. Med alderen blir også senene mindre elastiske. Dette fører til redusert bevegelighet og bevegelseseffektivitet. Eldre er slik sett mer «Kroniske sykdommer er oftere knyttet til inaktivitet enn selve aldringsprosessen.» familie og venner. Bevegelsesfunksjonen hos eldre påvirkes av aldersendringer og av sykdom. Selve aldringsprosessen påvirkes av ulike og sammenvirkende faktorer som genetisk disposisjon, livsstil og kroniske sykdommer. Individuelle forskjeller innenfor hver av disse tre faktorene kan sannsynligvis forklare den store variasjonen i funksjonsevne og forskjeller i mulighetene for å bedre helsetilstanden. utsatt for sykdommer og funksjonsreduksjon, fordi de har mindre reservekapasitet av fysiske ressurser. Det vil si at de har få ekstra fysiske ressurser ut over det som kreves i daglige gjøremål. Inaktivitet får derfor større konsekvenser for eldre enn for yngre voksne. Fysisk aktivitet kan deles inn i fire dimensjoner som alle vil ha innvirkning på det totale energiforbruket: 40 > Fagbladet 3/2011 fbaargang2011 fbseksjonHEL