Ergonomi og pedagogikk Klæbuveien barnehage i Trondheim gjør det mange andre barnehager lar være. De fokuserer på de ansattes arbeidsmiljø. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: OLE MORTEN MELGÅRD PÅKLEDNINGEN: Erling Haugen har så vidt begynt å trene påkledning på Nidarosbenken. Assistent Maria Haugvik stuller og steller rundt ham og Olav Bjørkan som med et stort smil venter på sin tur. Olav Bjørkan og Erling Haugen stabber rundt i gangen med utedress og lue på slep. De venter på at assistent Maria Haugvik skal kle på dem. Hun hjelper Erling opp de fem trinnene til påkledningsbenken som kan heves og senkes. Han prøver å kle på seg selv mens Maria hjelper til. Siden hun står i ansiktshøyde med Erling, benytter de anledningen til å telle og peke på nese, øyne og munn. Og til ekstra kos. Selvlaget benk Styrer Ellen Marie Skjølsvold har vært med på å utvikle påkledningsbenken som har fått navnet Nidarosbenken. Det begynte med en benk med stige og bøyler som de bygde selv. Den kunne ikke reguleres, men de ansatte var så fornøyde at Skjølsvold sendte den inn til et firma som utviklet produktet videre. – Nå har vi den andre prototypen, og i løpet av få måneder vil Nidarosbenken være til salgs, sier en stolt styrer. Trøste og bære Nidaros barnehager består av Singsaker, Klæbuveien og Kongsgården barnehager. Disse tre barnehagene startet satsingen på de ansattes arbeidsmiljø for to år siden. Det hjalp ikke på sykefraværet og belastningsplager å ha personalmøter sammen med en fysioterapeut, for så å utføre arbeidsoppgavene akkurat som før. Derfor startet de et systematisk arbeid i barnehagene og søkte tilretteleggingstilskudd hos Nav. Nå er sykefraværet halvert, og langtidsfravær eksisterer knapt. – Trøste og bære har vært det vanskeligste å endre. Det er en refleks å gi omsorg. Derfor har vi hatt mange runder på hva omsorg egentlig er. Kan et barn bli like godt trøstes selv om vi ikke løfter det opp. Er det like bra å sette seg på gulvet. Eller sitte på en stol med barnet på fanget? Barna deltar Barnehagene har jobbet systematisk med arbeidsmiljøet. De har møter en gang i måneden med faglig påfyll og inspirasjon. Hver base har sin ergonom. Skjølsvold sier at de ser at dette har vært spesielt positivt for seniorer som har helseplager. Mange av dem hadde dårlig samvittighet for den tilretteleggingen som tidligere ble gjort spesielt for dem. GODE RÅD • Bruke tid og organisere arbeidet. • Utarbeide retningslinjer. • Endre vaner. • Være tålmodig. • Sørge for gode løfteteknikker. • Unngå unød- vendige løft og ugunstige arbeidsstillinger. • Mer bruk av barnas ressurser. Fagbladet 3/2011 > 31 fbaargang2011 fbseksjonKIR