Fokus Da det kongelige bibliotek i København ble åpnet i 1999, fikk det raskt kallenavnet Den sorte diamantª, fordi bygget var så vakkert. Den kommunale diamanten Svein Arne Tinnesand Leder av Norsk Bibliotekforening Det er nok ikke alle norske bibliotekbygg som kan sammenliknes med det kongelige når det gjelder utseende. Det er likevel riktig å si at alle norske kommuner likevel har en diamant i sin midte, i form av de mulighetene det lokale folkebiblioteket gir. I alle norske kommuner fins det bibliotek, det har alltidª vært der. Det skyldes at norske kommuner etter loven er pålagt å holde seg med en slik tjeneste. Den årlige bibliotekstatistikken viser at det er stor variasjon i hva kommunene legger inn i form av ressurser til personale, medier og biblioteklokaler i den enkelte kommune. Grunnen til dette er at kommuner og lokalsamfunn ikke ser hvilke muligheter for samfunnsutvikling som ligger i satsingen på det lokale folkebiblioteket. Noen steder blir bibliotekene oppfattet som en ren utgiftspost på budsjettet. Andre steder blir folkebibliotekene løftet opp og fram, fordi framsynte folkevalgte og fagfolk ser mulighetene som ligger i strategisk satsing I undersøkelser om innbyggernes vurdering av de offentlige tjenestene, er bibliotekene mest populære. De er også billige i drift. For en hundredel av kommunens utgiftsbudsjett tilbyr folkebibliotekene tjenester til over halvparten av kommunens befolkning. Ingen andre kommunale tjenester kan måle seg med folkebibliotekene når det gjelder forholdet mellom ressursinnsats og bruk. Forskeren Svanhild Aabø ved Høgskolen i Oslo har i sin doktoravhandling funnet ut at folkebiblioteket er verdt fire ganger mer enn det koster. For hver skattekrone som brukes til folkebibliotekene på landsbasis, får innbyggerne det firedobbelte igjen. Konklusjonen i en undersøkelse der befolkningen ble spurt om å verdsette folkebibliotekene, viser at biblioteket har verdi både for brukerne og for dem som ikke selv bruker biblioteket. De fleste forbinder naturlig nok biblioteket med et sted de kan låne bøker, men det er likevel noe langt mer enn et lager for bøker som blir lånt ut etter hvert som noen kommer innom og spør etter dem. somhet som organiserer sosiale prosesser først og fremst knyttet til læring og kulturformidling og at det er viktig å styrke de sosiale funksjonene biblioteket har. Det som virkelig kjennetegner folkebibliotekets rolle i kommunen, er at det kan knyttes til mange politikkområder. Når kommunen satser på bibliotek, er det ikke bare en satsing på biblioteket. Det er satsing på kultur, kunnskap, det er satsing på integrering, på næringsutvikling og det er satsing for å styrke tilbudet til eldre, funksjonshemmede og barn og ungdom. I forbindelse med behandlingen av distriktsmeldinga på Stortinget uttalte stortingsflertallet: Flertallet mener det må en økt bevissthet til i kommunene om bibliotekets rolle som drivkraft i lokalsamfunnet og Folkebibliotekene er ikke bare fritid, flukt og fantasi, de har også utviklet roller som knytter dem til kunnskap, innovasjon og andre deler av lokalsamfunnets utvikling. Et folkebibliotek representer rett og slett et mangfold av virksomheter. I stortingsmeldingen om bibliotek som ble lagt fram i fjor, blir det slått fast at biblioteket med utgangspunkt i sine samlinger er en virk- dermed for bosetting og utvikling i distriktene.ª Satsing på bibliotek kan altså ifølge Stortingets flertall være en viktig brikke for å opprettholde bosetting og utvikling i kommunene. De kommunene som kan tilby variasjon, spenning og utfordrende jobber, har langt større muligheter for å holde på ungdommen og trekke til seg nye innbyggere. Hvis 36 > Fagbladet 3/2011 For hver skattekrone som brukes til folkebibliotekene på landsbasis, får innbyggerne det firedobbelte igjen.ª fbaargang2011 fbseksjonKIR