Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK Organisasjonsbygger av rang Elsa Brattli (1916–2002) var ikke den første lederen i Hjelpepleiernes Landsforening, men denne pioneren omtales ikke uten grunn som «de organiserte hjelpepleiernes mor». Hvem vil ha den billigste hora? Det nye arbeidslivet har inntatt kongeriket, og de fleste av oss sitter måpende og velfødde i sofakroken og rister på hodet. Slik vil vi ikke ha det! I det nye arbeidslivet er arbeidsstokken innleid på kontrakt, det jobbes dobbelt- og trippelvakter uten overtidsbetaling, og «hjemme» er i kjellerrom og brakkerigger. Men hvor lenge husker vi SykepleierBarbara som fortsatt betaler 5000 kroner hver måned til Adecco selv om hun har sluttet å jobbe for selskapet for lenge siden? Hvor lenge husker vi Renovasjons-Mikael som kjørte 14-timersvakter uten pauser med tunge renovasjonsbiler i boligstrøkene i Asker? Og hva med Svenske-Johanna som kom til Klæbu for å jobbe, og ble innlosjert på et pasientrom i samme gang som pasientene sine? Bestemor er på anbud for lenge siden, og det er også ungene våre, veiene våre, parkene våre og psykiatriske pasienter. Og med på lasset følger Barbara, Mikael, Johanna og arbeidstakere som må klore seg fast i arbeidslivet så lenge de orker. Barbara, Mikael og Johanna er noen av dem som betaler prisen når Kommune-Norge stadig oftere går på billigsalg for å shoppe tjenester hos dem som kan levere til laveste pris. Men hvor går grensen? I Ålborg får funksjonshemmede hjelp av kommunale seksualveiledere til å kontakte prostituerte. Og nå har byens seksualveiledere på eget initiativ begynt å anbefale bestemte prostituerte. Om norske kommuner hadde tilsvarende tjenester, skulle prostitusjonsoppdragene også vært ute på anbud? Og ut fra veletablert anbudspraksis ville jobben gått til den som hadde lavest pris. Da er det bare ett spørsmål som gjenstår: Hvem vil ha den billigste hora? Tekst: SIDSEL HJELME Som mange av sine medsøstre, var Elsa Brattli langt fra noen ungdom da hun som en av de første kunne kalle seg utdannet hjelpepleier i Norge. Diplomet fikk hun som 47-åring fra det andre kullet på Aker i 1964, og året etter var hun med på å stifte Hjelpepleiernes Landsforening. tende tre måneders turné for å gjøre forbundet kjent, opprette nærkontakt med medlemmene og framfor alt drive sin høyst personlige vervekampanje. Med tog, buss, fly og hurtigrute trålet hun helsenorges institusjoner landet rundt. På reisen brakte hun med seg ferdigskrevne Hennes bakgrunn skilte seg likevel fra den «gjengen av voksne damer» som på 1960-tallet var med å etablere en ny yrkesgruppe i helsevesenet. De trengtes for å ivareta den direkte omsorgen for eldre og syke og andre deler av grunnpleiesektoren, som den tradisjonelle sykepleien ikke lenger rakk over eller fant utfordrende nok. Fra 1962 startet myndighetene egne åtte måneders hjelpepleierskoler, for å kvalifisere for eksempel hjemmeværende husmødre som ville ta skrittet ut i arbeidslivet. Som en midlertidig løsning, nærmest. Siden oppveksten på Notodden utviklet Brattli en medmenneskelig omsorgsinteresse som strakte seg langt utenfor sin egen familie. På flere steder hun kom til å bo rundt om i Sør-Norge, var hun kjent som en ildsjel som engasjerte seg i alt fra organisering av hjelpeaksjoner for flyktningbarn til et rekonvalesenthjem, som hun drev i Telemark sammen med sin mann. Brattlis unike evner som organisator var sagnomsust alt før hun ble valgt til HLs formann (som det het!) på generalforsamlingen høsten 1969. I januar samme år la hun på egen hånd ut på en landsomfat- brev til 35 sykehus og 16 hjelpepleierskoler hun aktet å besøke. – Ei uke før jeg kom, postla jeg brevet, og fire dager senere ringte jeg og avtalte tid med sykehusene og undervisningslederne. På denne måten ble jeg godt mottatt overalt, fortalte hun i sitt reisereferat. Innen hun overtok formannsklubba samme høst, hadde landsforeningen vokst til over 2000 medlemmer fra de første 100 ved stiftelsen. Fru Brattlis soloturné var starten på en eventyrlig vekstperiode, som bare fortsatte etter hennes åtte år som hjelpepleiernes leder. Elsa Brattli var en idealist og personlig kristen, som fra sitt ståsted var en markant motstander av samarbeid med LO og den politiske arbeiderbevegelsen. Men hun huskes som en raus og romslig person, og en leder som var både myk og sterk. – Hun hadde en utrolig karisma og utstråling, og var skapende og kreativ. Ideene fosset ut av henne! Elsa var en ekte gründer, sier folk som jobbet tett sammen med henne på 1970-tallet. SUPERVERVER: Elsa Brattli reiste land og strand rundt og vervet medlemmer til Hjelpepleiernes Landsforening på 1960-tallet. Fagbladet 3/2011 > 65 fbaargang2011 fbseksjonKIR