Portrettet Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK 20 > Fagbladet 3/2011 På denne årstida drømmer hun mest om skrei. Men Ingrid Espelid Hovig har også en drøm om at gamle mennesker skal få spise når de er sultne. Matdronninga Ingrid Espelid Hovig Alder: 87 år Yrke: Husstellærer, folkeopplyser og forfatter Aktuell: Statens ernæringsråd kom nylig med nye kostholdsråd, de samme som Ingrid Espelid Hovig har misjonert for i alle år.  Du får skrive at det er Ingrid til høgre! Ingrid Espelid Hovig er akkurat foreviget ved siden av en diger skrei. Hos fiskehandler Fjelberg er det formiddagsstille, og krabbekakene serveres rett fra stekepanna. Mmm..., sier matdronninga med en inderlighet bare hun kan frambrige over det enkle, det sunne og det ujålete. Det glimter i de blå øynene. Vi er mange som syns at vi kjenner henne etter alle årene i Fjernsynskjøkkenet på NRK. Også den unge servitøren på kafeen tvers over gata. Ingrid pleier alltid å sitte ved vinduet der. Frogner har vært Ingrid Espelid Hovigs hjemmebane i over 50 år. Her bor hun med fullt navn og nummer i telefonkataogen. Til og med tittelen står oppført, så ingen skal være i tvil; husstellærer. Så kimer det vel både dag og natt? Nei, det er aldri ubehageleg. Men eg får mange brev og telefonar, og eg prøver å svare så godt eg kan. Svarer du alle? Helsingar til bursdagar og slikt, det greier eg ikkje å svare på. Men elles. Til jul får eg jo mange telefonar, særleg om svoren da veit du. Eg drar aldri ut pluggen. Eg har ei kjensle av at mange meiner at dei kjenner meg. Men det er ikkje eg som er kjendisen, det er maten i Fjernsynskjøkkenet. Mens folk flest blir stadig feitere, stiller Ingrid Espelid Hovig stadig i fluevektklassen. I motsetning til oss andre, lever hun da også som hun prediker. Ja, eg gjer det. Eg har det same kosthaldet som vi brukte heime på Askøy, sier hun, og begynner begeistret på leksa vi har hørt før: grovbrød, fisk og grønnsaker, fem om dagen og havregrøt til frokost. Det er lidenskap i hver stavelse, men hun løfter ikke pekefingeren mot kostholdsforfallet i befolkningen. Tvert imot, hun lener seg bare framover og nærmest hvisker over bordet: Det er altfor mange freistingar. Eg ser små barn med pengar i lomma som kjem i kiosken og fyller posar med godteri. Eg undrast av og til på kva slags råd dei har fått med seg heimafrå. Hender det du hvisker dem et lite kostholdsråd i øret? Nei, gamle damer gjer ikkje slikt. Men kanskje om eg blir 90. Idet vi kommer inn på alderdommen, skjer det plutselig et taktskifte i intervjuet. Ingrid Espelid Hovig blir skarp, og inntar et øyeblikk rollen som intervjuer: Er fagrørsla oppteken av at det er mangel på helsepersonell? Det er ikkje mange nok hender til å ta seg av dei gamle, men dette blir det berre snakka om før val  då må vi vise at vi verdset dei gamle. Politikarane veit ikkje kva dei snakkar fbaargang2011 fbseksjonKON