Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no Boligsparing for ungdom i ny bank SPØRSMÅL: Jeg bruker boligsparing for ungdom, BSU, for å skaffe egenkapital til min første bolig. Nå har jeg byttet bank, og da jeg var i den nye banken for å opprette en BSU-konto der, fikk jeg beskjed om at det ikke gikk fordi jeg hadde hatt en BSU-konto i en annen bank tidligere. Stemmer det? Hvilke regler er det egentlig som gjelder?    Ida SVAR: Du kan bare opprette BSU-konto en gang. Det er det dessverre mange som ikke er klar over. Hvis det er et år du ikke ønsker å spare, kan du ta en pause i sparingen, men du må altså ikke si opp kontoen. Da får du ikke flere sjanser. Det er imidlertid ikke noe problem å flytte BSUsparingen fra en bank til en annen. Din nye bank ordner det for deg. Hvis BSU-avtalen brytes ved at man sier opp kontoen og bruker pengene til noe annet enn boligkjøp eller nedbetaling av boliglån, må skattefradraget du har fått som følge av BSU-sparingen din betales tilbake. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen Pensjonsrettigheter SPØRSMÅL: Hva det vil si å ha «oppsatte pensjonsrettigheter»? SVAR: Når en arbeidstaker slutter i en kommune eller annen virksomhet som har offentlig tjenestepensjonsordning, har vedkommende rett til en oppsatt eller framtidig pensjon når faktisk opparbeidet medlemstid er minst tre år. Oppsatte pensjonsrettigheter omfatter alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon (herunder barnepensjon). En person med oppsatte pensjonsrettigheter vil som hovedregel få sin alderspensjon utbetalt tidligst fra fylte 67 år. Unntaket er de som har sluttet i stilling med særaldersgrense. Selv om særaldersgrensen er 60, 63 eller 65 år, vil en oppsatt rett til alderspensjon ikke bli utbetalt før fylte 65 år. Størrelsen på den oppsatte pensjonen beregnes etter to forskjellige regelsett, avhengig av om arbeidstakeren ble medlem av KLP før eller etter 1. januar 1974. (Statens pensjonskasse før 1. januar 1967.) For eksempel vil fire års medlemskap bli beregnet som 4/30 opptjening. Medlemskap etter ovennevnte datoer følger et annet beregningssystem. Pensjonen vil da bli beregnet etter forholdet mellom faktisk opptjeningstid og den opptjeningstida vedkommende kunne ha oppnådd ved å være medlem fram til aldersgrensen. Den mulige opptjeningstiden kan likevel ikke settes til kortere enn 30 år og lenger enn 40 år. Et eksempel kan illustrere dette: A begynte i en offentlig virksomhet da han var 35 år. Han slutter fem år senere. Han kunne ha arbeidet til han var 70 år (stillingens aldersgrense). Han kunne med andre ord ha oppnådd 35 års medlemstid. Med et oppregulert pensjonsgrunnlag på 400.000 kroner ville hans alderspensjon ved fylte 67 år ha blitt: Kr 400.000 x 0,66 x 5/35 = 37.714 kroner. Pensjonen samordnes med folketrygden, og levealdersjusteres med forholdstallet for vedkommendes årskull. Tilhører vedkommende 1944-kullet er forholdstallet 1,005. Ved å utsette pensjonsuttaket i én måned vil en unngå levealdersjusteringen. Det er viktig at tidligere offentlig ansatte har oversikt over sine oppsatte rettigheter. Det gjelder ikke bare av hensyn til framtidig alderspensjon, men også dersom vedkommende blir ufør. Dersom en er tilstått uførepensjon fra folketrygden, vil en oppsatt rettighet også utløse rett til uførepensjon med samme uføregrad som i folketrygden. Dersom en tidligere offentlig ansatt gjeninntrer i stilling i offentlig sektor, gjenopptas medlemskapet på vanlig måte, og tidligere opptjening medregnes. Det spiller ingen rolle om virksomheten er kommunal, statlig eller annen virksomhet så lenge virksomheten er underlagt overføringsavtalen. Ved endelig pensjonering vil periodene/medlemstida fra flere arbeidsgivere bli slått sammen, og bli lagt til grunn ved beregningen av pensjonen. En slipper med andre ord privat sektors system med separate fripoliser fra ulike arbeidsgivere. Fripoliser er dessuten gjennomgående vesentlig dårligere regulert enn oppsatte rettigheter i offentlige tjenestepensjonsordninger. Arvid Tønnesen, rådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet Fagbladet 3/2011 > 25 fbaargang2011 fbseksjonKON