Fagforbundet mener ... ... at en diskriminerende yrkesskadeordning ikke kan opprettholdes med begrunnelse i at dette vil koste penger. ... at belastningslidelser som følge av tungt og ensidig arbeid må omfattes av loven. ... at skade som skjer på jobb, selv om dette er innenfor det «normale», må godkjennes når det er arbeidet som er årsak til skaden. ... at også belastninger i form av psykiske påkjenninger over tid på jobb må godkjennes. ... at en utvidelse av regelverket vil øke utgiftene, men økningen kan begrenses ved at arbeidsgiver satser forebyggende. ... at målet må være å redusere antall arbeidstakere som faller ut av arbeidslivet pga. skader eller sykdommer som følge av arbeidet, enten det er ulykker eller som følge av belastninger. ALT TAR SÅNN TID: – Før gikk morgenstellet unna på ett blunk, så føyk jeg på jobb. Nå tar morgenstellet to timer, og da er jeg sliten. Jeg skulle hatt en robotstøvsuger. Fortsatt nei til kvinnesykdommer – Per i dag er det ikke tilstrekkelig faglig grunnlag for å føre nakke- og rygglidelser opp på en ny sykdomsliste. Det svarer statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet på Fagbladets spørsmål om yrkesskader som oppstår på typiske kvinnearbeidsplasser kommer med på lista som gir rett til erstatning. Dagens lovverk er også slik at hvis arbeidet ditt normalt er tungt og stressende, så får du heller ikke godkjent yrkesskade. Regjeringen arbeider for tida med å følge opp en høring om en forenkling av yrkesskadeforsikringen generelt. I den forbindelse krever Fagforbundet at også typiske kvinnesykdommer skal inn på lista over sykdommer som gir erstatning. Noe altså Støstad avviser, men han legger til: – Dersom ordningen utvides til å dekke belastningslidelser vil det isolert sett øke erstatningskostnadene. Samtidig blir det mer interessant å satse på forebygging. Jeg vil ikke forskuttere noen konklusjon, men vi har skaffet oss et beslutningsgrunnlag gjennom utredningen som Yrkessykdomsutvalget leverte før jul. Nei til kvinner – ja til menn Allerede i NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge, ble det påpekt at det må til endringer i yrkesskadeordningene for at kvinner skal få de samme rettighetene som menn. Dagens regelverk gir ikke økonomisk motiv for skadeforebygging, slik som ved mannsdominerte arbeidsplasser. At det gis yrkesskadefordeler, kan synliggjøre arbeidsgiverens ansvar, heter det i utredningen. Nina Meløysund Kårvand (52), Rognan Jobbet som hjelpepleier på skjermet enhet på sykehjem. I januar 2006 ble hun skadet i albu og skulder av en beboer på sykehjemmet, og saken ble umiddelbart meldt inn som yrkesskade. Behandlet med kortisonsprøyter og fysioterapi uten bedring. Operert i albuen og senere i skulderen. Fikk godkjent yrkesskade, men bare i sykmeldingsperioden. Fikk avslag på søknaden om fortsatt godkjenning av yrkesskade i 2006, og saken ble deretter anket til Trygderetten. I dag, fire og et halvt år senere, venter hun fortsatt på svar. Hanne Bredesen Hansen (35), Mandal Under et løft av en lam pasient i mai 2000 glapp pasienten slik at Hanne fikk hele vekta av ham over seg. Hun fikk store smerter, men fortsatte på jobb. En uke senere fikk hun påvist prolaps og ble sykmeldt. Avdelingsleder på sykehuset avviste Hannes initiativ om at det burde meldes inn som yrkesskade. Etter sykmeldingsperioden ble hun tilstått tidsbegrenset uførepensjon. I 2008 tok hun ny kontakt med kommunen, og det ble søkt om yrkesskadeerstatning. Fikk dette godkjent for perioden 2000–2004, men avslag for tida deretter. Avslaget er anket til Trygderetten. Fagbladet 3/2011 > 11 fbaargang2011 fbseksjonSAM