Tid Veiledningsmetode for strukturert drøfting av utfordrende situasjoner. Det er Bjørn Lichtwarck fra Mo i Rana som har utviklet metoden og begynte med et forskningsprosjekt sammen med kolleger på Alderspsykiatrisk forskningssenter på Sanderud sykehus, Sykehuset Innlandet. Psykiater Oskar Sommer mener den løsningsorienterte metoden, basert på kognitiv atferdsterapis ABCmodell, er lett å lære og gjennomføre. Hver veiledning består av flere komponenter eller faser: • Kartlegging av relevante fakta i situasjonen. • Pleier blir utfordret til å analysere egne følelser i den aktuelle situasjonen. • Kartlegging av mulige løsninger inkludert de etiske og juridiske dilemmaer som medfølger. • Finne effektive tiltak for å hindre et problem eller løse det. BEKREFTENDE: – Veiledningen skjerper oss, gir oss selvtillit og skikkelig engasjement, sier Karianne Sten Karlsrud (t.v.) og Liv Cathrine A. Oppsahl. giv i jobben, sier omsorgsarbeideren, som har jobbet i over ti år på Jors. Sykepleierstudent Liv Kathrine A. Oppsal er enig med kollegaen. – Jeg brenner for denne pasientgruppa, og har bundet meg til å bli to år i kommunen etter at jeg er ferdig utdannet, forteller hun. Studenten legger til at hun er så pass motivert at hun allerede nå har bestemt seg for å ta etterutdanning i alderspsykiatri. Alle vakter Cathrine A. Oppsahl og Karianne Sten Karlsrud opplever at de etter et halvt år i veiledning er blitt et lag som jobber fram mot et felles mål. Pleierne diskuterer mye hvordan de kan skape gode relasjoner til pasientene, og hva de kan gjøre for å forebygge vanskelige situasjoner. – Vi snakker egentlig mye om hvordan vi skal te oss, sier Oppsahl. Sten Karlsrud har i alle år arbeidet på natta, og er glad for at hun er trukket med i veiledningsgruppa. – Nattevaktene blir ofte en ensom jobb. Nå føler jeg at jeg har med meg seks andre på laget, forteller hun. De to er enige om at det er smart at alle vaktene er representert i gruppa. Omsorgsarbeideren syns det er fint å få bedre kjennskap til hva som skjer på dagen. På den andre sida får dagpersonalet vite om pasienter som ikke får sove om natta. Kanskje kan de sørge for å holde dem våkne slik at det ikke ødelegger søvnmønsteret. – Hele døgnet henger sammen. Det som skjer på dagen, påvirker natta. Ved å være sammen i veiledningsgruppa, får vi bedre innsikt i konsekvensene av det som skjer mens vi er på vakt, sier Sten Karlsrud. Møteplass for teori og praksis Oskar Sommer understreker at begge parter lærer mye gjennom veiledningen. – Det er ikke sånn at vi kommer ut og er dem som vet alt. Vi er bare inne en kort stund, kanskje mest for å gjøre pleierne tryggere. Ofte trenger de bare en bekreftelse på at det de gjør, er riktig, sier psykiateren. Sommer og Ingeborg G. Klundby kan teorien, og kan fortelle om diagnoser, og gi tips om god faglitteratur. – Men det er pleierne som møter hver enkelt pasient, og som kan fortelle om konkrete erfaringer, sier han. Etter hvert behersker de også metoden som gjør dem bedre i stand til å avverge vanskelige situasjoner. Da får de ansvar for å lære opp og veilede kollegene i metoden som skal hindre at situasjoner kommer ut av kontroll. 34 > Fagbladet 4/2011 fbaargang2011 fbseksjonHEL