Et liv med mindre lyd En vanlig dag for deg og meg er å stå opp og kle på oss. Men har du noen gang tenkt på hvordan det er å måtte ta på seg hørselen? Dette er virkeligheten til Andrea Pettersen Dale. Tekst og foto: ISABELL THORSEN Når Andrea kommer på jobb, henger fra seg jakka og er klar for en ny dag, ser hun ut som deg og meg. Det er først når arbeidsdagen begynner og oppgaver skal gjøres at hun skiller seg ut. Andrea er nemlig født med dårlig hørsel. Hun er en av mange tunghørte i Norge. I noen måneder har hun vært lærling på Gystadmyr bo- og aktivitetssenter, hvor hun skal hjelpe de eldre med diverse daglige gjøremål. Kanskje ikke en komplisert jobb, tenker du, men med dårlig hørsel kan det bli litt vanskelig for Andrea. For eksempel når hun står og steller en pasient på ett rom, og en pleier roper fra et annet. Uansett hvor høyt kollegaen roper, får ikke Andrea dette med seg. Det fører til at pleieren må finne noen andre. Når Andrea oppdager dette, blir hun skuffet over seg selv. Hun vil jo gjerne jobbe, men hva gjør du når du ikke får med deg det som skjer? Jeg blir jo selvfølgelig frustrert fordi jeg ikke hører, forteller Andrea. ØYEKONTAKT: å se på en person når du snakker, er enda viktigere når personen hører dårlig. Andrea Pettersen Dale (t.h.) og åse Fjellberg, pleier ved Gystadmyr bo- og aktivitetsenter. Trenger trygghet I møte med nye mennesker syns Andrea at det er litt vanskelig å fortelle at hun hører dårlig. Hun innrømmer at hun kanskje burde vært flinkere til å fortelle om hørselen, men dette opplever hun som slitsomt. Noen ganger glemmer hun å si det. Hun har jo alltid hørt dårlig. Hun tar det for gitt at andre skjønner det når hun ikke hører noe. Da hun begynte på læreplassen, fortalte hun det bare til de to som følger henne tettest. I store grupper kan hun også slite. Hvem snakker når, og hva blir sagt? Men Andrea er likevel heldig; hun jobber på et lite sted. Og siden hun er lærling, får hun tett oppfølging og har ofte samtaler med sine kontaktpersoner. Her går det greit. Andrea føler seg trygg, og hun får med seg hva som blir sagt. Andrea er til stor hjelp. Det blir jo noen små situasjoner på grunn av hørsel, men det tar vi som det kommer, sier åse Fjellberg, pleier på Gystadmyr bo- og aktivitetssenter. 42 > Fagbladet 4/2011 fbaargang2011 fbseksjonHEL