Mange hører dårlig. Langt flere enn vi tror, sliter med dårlig hørsel. Hvor ble det av tilretteleggingen? åpenhet er viktig Arbeidsgiveren har ikke tilrettelagt spesielt for Andrea, men det hjelper at de vet hva hun sliter med. Avdelingslederen er veldig fornøyd med hvor åpen Andrea har vært. Fra første stund visste arbeidsplassen om hørselstapet hennes. Det er kanskje ikke alltid like lett å ha en tunghørt på jobben, men legges godviljen til, går det meste bra. Det er jo ikke vond vilje å ikke forstå, sier Elisabeth Myklebust, leder på Andreas avdeling. Selv er Andrea Pettersen Dale veldig optimistisk. Hun har jobbet på bo- og aktivitetssenteret i noen måneder nå, og har hele veien hatt en dialog med dem som følger henne opp, og med sjefen sin. Andrea er glad for å ha fått læreplass. å gi de tunghørte en sjanse, er ikke bortkastet. Vi er mennesker vi også, sier Andrea. Kilder: www.psykologtidsskrifet.no www.hrf.no www.wikipedia.org Rundt 700.000 nordmenn har nedsatt hørsel. 200.000 bruker høreapparat, mens 100.000 i yrkesaktiv alder hører så dårlig at de kunne hatt nytte av et. Noen er født med hørselsskader, men du kan også pådra deg skader, enten i jobben eller på fritida. Mangel på kunnskap kan være problematisk. Og kanskje er vi heller ikke flinke nok til å verne om hørselen vår. Skader kan for eksempel oppstå hvis du ikke bruker hørselvern i et støyende arbeidsmiljø, eller ikke beskytter ørene dine på konserter med høy lyd. Rammer alle Hørselsskader kan ramme alle. Folkehelseinstituttets store helseundersøkelse fra 1996 viste at 1,5 prosent av aldersgruppa 20 24 år har et betydelig hørselstap. I aldersgruppa 25 34 år er det 3,4 prosent som har et betydelig hørselstap. Helseundersøkelsen i NordTrøndelag (1984 86 og 1995 97), den største gjennomførte studien i sitt slag i verden, viser at 16,8 prosent av personer under 40 år har et betydelig hørselstap. Det er liten grunn til å tro at tallene har utviklet seg til det bedre. Trenger åpenhet Ifølge en svensk rapport som kom ut i 2009, sier to av tre svensker ingenting om sin hørselsskade på jobben. Det er all grunn til å tro at situasjonen er den samme i Norge  dårlig hørsel er fortsatt stigmatiserende. Det har blitt beregnet at over en firedel av alle tildelte høreapparater ligger ubrukt i skuffer rundt om i de norske hjem. Samtidig viser en dansk undersøkelse fra 2003 at tunghørte som ikke gjør kollegaene oppmerksomme på problemet sitt, er mer utsatt for å havne på uføretrygd. De som derimot er åpne om hørselshemningen, får mer hjelp og forståelse fra arbeidsgiver og kollegaer. Dette er uavhengig av graden av hørselstapet. De samme tendensene viser en studie gjort av Kvam og Tingvold i 2004, som tar for seg hørselshemmedes situasjon i arbeidslivet i Norge. Studien viser at åpenhet på arbeidsplassen er en viktig forutsetning for at hørselshemmede klarer seg i kommunikasjons- og arbeidssituasjoner. Det kommer også fram at tunghørte mener at åpenhet er mye viktigere enn tekniske hjelpemidler for å holde seg i arbeid. Fagbladet 4/2011 > 43 fbaargang2011 fbseksjonHEL