Urix: Fremmedfiendtlig får lite gehør i Riksdagen Sverigedemokratarnas vei til riksdagen har vært lang og broket. Partiets forløper, den åpent rasistiske kampanjen Bevara Sverige Svenskt (BSS), startet sin virksomhet allerede i 1979. Sverigedemokraterna ble stiftet som en nødløsning i 1988, med utspring i Sverigepartiet. I Sverigedemokraterna befant det seg en rekke personer med utvetydig bakgrunn i nazistiske og åpent rasistiske grupperinger. I første halvdel av 1990-årene hadde Sverigedemokraterna et nært samarbeid med den svenske Hvit makt-bevegelsen. Daværende partileder Anders Klarström så ingen problemer verken med uniformerte nazister i partiets demonstrasjoner eller en partiledelse der over halvparten av medlemmene enten var dobbeltorganisert eller tidligere medlemmer av nazistiske grupperinger. Endret image På den tida hadde imidlertid Sverigedemokraterna konkurranse. Skatteprotestpartiet Ny Demokrati, en svensk parallell til Fremskrittspartiet, hadde kommet inn i Riksdagen med krav om reduserte skatter, men også med en fremmedfiendtlig retorikk der innvandrere ble stilt opp mot svensker i partiets krav. Med Ny Demokrati i Riksdagen, ble Sverigedemokraterna politisk marginalisert, men allerede ved kommunevalget i 1991 kunne man se lokal fremgang. Etter valget i 1994 begynte Sverigedemokraterna langsomt å forandre sitt image. Partiet så muligheten til også å etablere seg på nasjonalt nivå, etter at Ny Demokrati nå var blitt splittet og borte fra Riksdagen. Mikael Jansson, som overtok som partileder i 1995, forandret ikke Sverigedemokraternas politikk nevneverdig. I stedet innførte han uniformsforbud, og partiets store demonstrasjoner, som pleide å lokke til seg bråkete og kraftig berusede skinheads, opphørte. Både i 1995 og 2001 var det splittelser i Sverigedemokraterna. Det oppsto radikale fløyer som ikke var fornøyd med Janssons nye strategi. Først ble det nazistiske Hembygdspartiet dannet, og i 2001 ble Nationaldemokraterna stiftet. Dette partiet kom til å overta rollen som brobygger mellom Hvit makt-bevegelsen og den ekstreme parlamentariske høyresiden. På vei mot det respektable I riksdagsvalget i 2002 ble Sverigedemokraterna det største partiet utenfor Riksdagen, med litt over én prosent av stemmene. Før valget i 2006 hadde Jimmie Åkesson overtatt som partileder. Den unge Åkesson, som hadde vært med i partiet siden midten av 1990årene, fortsatte Janssons arbeid med å gjøre partiet mer respektabelt. Blant annet byttet partiet logo til en blåveis. Politikken ble imidlertid heller ikke denne gangen nevneverdig endret. I valget i 2006 fikk Sverigedemokraterna nesten tre prosent av velgerne. Og selv om partiet ikke ble representert i Riksdagen, ble resultatet ansett som en stor suksess. I Skåne, der partiet står sterkest, ble Sverigedemokraterna det fjerde største partiet. Fire år senere hadde Sverigedemokraterna styrket seg ytterligere. Partileder Åkesson var blitt stadig mer synlig i mediene, og i opinionsundersøkelser fra og med 2008 lå partiet over sperregrensen på fire prosent.    > Fagbladet 4/2011 > 55 Foto: EXPO    Foto: Jonas Sundberg/EXPO fbaargang2011 fbseksjonHEL