Bare spør
Fagbladets ekspertpanel
Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.
Eksperter i dette nummeret:
Anne-Gry Rønning-Aaby
Juss
Magne Gundersen
Bank og forsikring
Børge Benum
Juss
Morten Helland
Forsikring
Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.
Forsikring for lagret innbo
SPØRSMåL: Min samboer, som nå pensjonist, er medlem i Fagforbundet. Det meste av hennes innbo og løsøre fra før vi flyttet sammen, er lagret utenom vår bolig. Noe i en større bod i boligen, men det meste i et annet hus på stedet. Hva dekker den kollektive hjem-/innboforsikringen gjennom Fagforbundet?
Selv har jeg en svært gunstig innboforsikring gjennom en annen organisasjon, men trolig dekker ikke min forsikring hennes innbo/løsøre som er lagret utenom boligen. AT
SVAR: Det som er lagret i bod i boligen er dekket. Det samme er gjenstander i annen bygning som er dekket på samme gårds- og bruksnummer.
Skader som erstattes er tyveri, eller hærverk ved tyveri, eller ulovlig inn-
trengning i bygning eller rom i bygning.
Skade på rom i leid/sameid bolig eller bolig med særskilt borett (borettslagsleilighet) erstattes med inntil kr 40.000.
Erstatningen er begrenset til kr 75.000 i forbindelse med tyveri og hærverk i annen
bygning enn bolig utenfor forsikringsstedet.
Begrensningen gjelder likevel ikke ved midlertidig lagring etter skade, eller som ledd i flytting, selv om tingene oppbevares i bod/garasje, lofts/kjellerbod, andre boder eller garasje. Begrensningen gjelder likevel ikke i enebolig, tomannsbolig eller rekkehus, og
heller ikke i uthus til disse på samme eiendom.
Som du ser av vilkårene, dekker
forsikringen også gjenstander som
er midlertidig lagret utenfor forsikrings-
stedet. Dersom vi snakker om en mer permanent lag-
ring, vil ikke en kollektiv hjemforsikring dekke
dette.
Morten Helland, Forsikringssekretariatet i Fagforbundet
24 > Fagbladet 4/2011
Hvem skal få tilbud om vakt?
SPØRSMåL: På det kommunale sykehjemmet hvor jeg jobber, har vi prioriteringsliste for ekstravakter, men dette gjelder kun ansatte.
Hva da med dem som ikke har noe ansettelsesforhold? Vi har flere personer/vikarer som kan jobbe noen vakter av og til. Noen har aldri vært ansatt i kommunen, noen har lang ansiennitet/har vært ansatt tidligere, men vil av ulike grunner ikke ha fast jobb. Skal det være prioritering mellom disse? Eller kan vi velge den som først svarer på telefonen?
Spørsmålet dreier seg i hovedsak om assistenter; pensjonister og skoleungdom. T
SVAR: Forutsatt at vilkårene for bruk av tilkallingsvikarer er i samsvar med arbeidsmiljøloven, vil arbeidsgiver i kraft av styringsretten ha stor grad av frihet i forhold til hvem som skal tilkalles i den gruppen du stiller spørsmål om.
Arbeidsgivers styringsrett er i dag regnet som et alminnelig sedvanerettslig rettsgrunnlag. Høyesterett har formulert innholdet i styringsretten slik i Nøkk-dommen (Rt-2000-1602):
Arbeidsgiver har i henhold til styringsretten retten til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men det må skje innenfor rammen av det arbeidsforholdet som er inn-
gått. Ved tolkningen og utfyllingen av arbeidsavtalene må det blant annet legges vekt på stillingsbetegnelse, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvane i bransjen, praksis
i det aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingenª.
En annen sak er at det vil være fordeler for både arbeidsgiver og arbeidstakerne om arbeidsgiver også for denne gruppen satte opp en prioritert ringeliste " for eksempel etter ansiennitet. Det vil bidra til forutsigbarhet blant arbeidstakerne. For arbeidsgiver vil dette være en praktisk ordning, og dessuten være en måte å
fbaargang2011 fbseksjonKIR