Urix: Fremmedfiendtlig Mange av partiets motstandere fryktet også at Sverigedemokraterna nå skulle bli ansett som mer stuerene i debatten. Partiet fikk et enormt oppsving i opinionen høsten 2009 etter at Åkesson skrev en debattartikkel i Aftonbladet der han hevdet at muslimene var den største trusselen mot Sverige siden annen verdenskrig. Massive protester Sverigedemokraternas inntreden i Riksdagen var derfor ikke uventet, men en naturlig utvikling for et parti som hele tida hadde styrket sin stilling i opinionen. Ettersom valgkampen også sto mellom to blokker (de rødgrønne og den borgerlige alliansen), seilte partiet opp som det tredje alternativet. Partiets inntreden i Riksdagen ble møtt med massive protester i Sverige. Tusenvis av mennesker samlet seg i gatene for å protestere mot at Sverigedemokraterna hadde tatt plass i Riksdagen. Mange av partiets motstandere fryktet også at Sverigedemokraterna nå skulle bli ansett som mer stuerene i debatten. Men utviklingen har snarere gått i motsatt retning. Taper fanesaken Til tross for at partiet ligger i vippeposisjon i Riksdagen, har det i realiteten ingen innflytelse over sin egen fanesak, nemlig innvandringen. I begynnelsen av mars 2011 la den borgerlige regjeringen sammen med Miljöpartiet fram en innvandringspolitisk overenskomst vedrørende papirløse flyktningers rettigheter. Denne gikk i stikk motsatt retning av Sverigedemokraternas politikk. Parallelt har også den svenske flyktningbevegelsen styrket sin stilling i debatten. Hvorvidt dette har sammenheng med Sverigedemokraternas inntreden i Riksdagen eller ikke, blir naturligvis bare spekulasjoner. PARTIGRUPPE: Sverigedemokraternas partisekretær Björn Söder omkranset av sine partifeller i Sveriges riksdag. Ingen tydelig politikk Når Sverigedemokraterna står helt uten innflytelse i innvandringspolitikken, har partiet det vanskelig. Til forskjell fra Fremskrittspartiet i Norge, har partiet ingen tydelig politikk hva angår for eksempel skatter og andre økonomiske spørsmål. Det tydeligste beviset på partiets forvirring om fordelingspolitikken står å lese i Sverigedemokraternas arbeidsmarkedspolitiske retningslinjer: «Målsettingen er å kunne ivareta nasjonens samlede interesser. Mangelen på ideologiske bindinger og ivaretakelse av særinteresser på området gjør at partiets politiske retning kan komme til å skifte avhengig av underliggende forutsetninger, politiske forandringer og konjunktursituasjonen.» Med en så uregjerlig politikk blir det naturligvis vanskelig å finne allierte. Sverigedemokraterna har derfor ingen tillit verken hos de borgerlige eller de rødgrønne. Det er enkelt for Sverigedemokraternas motstandere å konstatere at partiet er et ensaksparti som bare er interessert i å legge skylden på innvandrere fra land utenfor Europa. Rasistiske uttalelser Både før og etter valget har representanter fra Sverigedemokraterna kommet med gjentatte uttalelser som viser at partiet står fast plantet på fremmedfiendtlig og fascistoid grunn. I valgkampen kunne tidsskriftet Expo avsløre at rundt femti av partiets kandidater hadde en forbindelse til den svenske Hvit makt-bevegelsen. Og etter at partiet ble representert i Riksdagen, har stadig flere av Sverigedemokraternas representanter på lokalnivå havnet i søkelyset etter å ha kommet med rasistiske uttalelser. Men rasismen og det fascistoide preget merkes også på partiets kontor i Riksdagen og i riksdagsgruppen. Jimmie Åkessons personlige sekretær, Alexandra Brunell, skrev blant annet «Atombomb, någon?» på Facebook i forbindelse med de store antirasistiske demonstrasjonene i Stockholm noen dager etter valget. Riksdagsrepresentanten og partiets tidligere internasjonale sekretær Kent Ekeroth har skrevet på bloggen sin at asylretten ikke er en menneskerett, selv om den vitterlig står som artikkel 14 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Og Björn Söder, partiets gruppeleder i Riksdagen, har spredt lenker til artikler med feilaktige opplysninger om innvandrere som begår forbrytelser. Slik det ser ut for øyeblikket, er partiet altså i ferd med å male seg inn i et hjørne både i Riksdagen og i debatten. Spørsmålet er hvordan dette blir mottatt av velgerne. 48 > Fagbladet 4/2011 Foto: EXPO fbaargang2011 fbseksjonKON