Trening på Ringerike: Folk misunner oss 15 par hender taster ut nattas hastesaker på skrivestua på Ringerike sykehus. Litt over klokka ni halveres lyden; da går sju par på en ti minutters runde og bringer friske hoder og skuldre tilbake til arbeidet, mens neste gjeng tar beina fatt. Det skrives knapt et ord på de medisinske avdelingene uten at skrivestua har vært borti en tast. Spesielt morgentimene fra halv åtte er intense. Nattas sykehistorier må være skrevet før legevisitten. På skrivestua skinner sola bak nedrullede gardiner. Dagens første økt er unnagjort, og andre gruppe drar på seg ytterjakka.  Det er så enkelt. Vi tar bare på oss tøyet og går en rask runde i området. Hode, skuldre og humøret luftes, sier helsesekretær Anne Kari Andersen idet hun vandrer ut sammen med kollegaene. Bort fra aerobic Medisinske fremmedord fra gastroskopiske og kardiografiske undersøkelser renner ut av diktafonen og inn i de elektroniske journalene. Arbeidsdagen består av skriving, og er ekstremt statisk og belastende for armer, skuldre og nakke. Problemene strammet seg til for en del år siden, og HMS-ansvarlig (helse, miljø, sikkerhet) ble koblet inn.  Vi begynte med aerobictrening inne på skrivestua. Men det fungerte ikke godt. Rommet er trangt og lufta er tett, og telefonene ringte stadig. Dessuten passer det ikke alle å stå midt på gulvet og vifte. I tillegg forstyrret musikken både dem som ville jobbe, og for telefonene som måtte besvares, forteller seksjonsleder Beate Bråthen. Luftige gåturer Ideen om en rask lufterunde ble testet ut. Nå har kollegaene gått daglig i to år. Underveis har stadig flere fra skrivestua hengt seg på. I medarbeiderundersøkelsen er turen høyt oppe på prioriteringslista, og er nylig lagt inn handlingsplanen for 2011.  Dette er en ordning vi setter stor pris på, og som andre avdelinger misunner oss, sier Anne Kari, ikke det minste andpusten enda runden går i hurtig gange; den skal tross alt ikke vare noe særlig lenger enn ti minutter. Ringvirkninger Kollegaene går hver eneste dag, uansett vær.  Vi har etter hvert mye mindre klager om stive muskler, og vi er mindre syke, mener Anne Kari, og de andre nikker.  Det er sosialt godt også. Vi får oss en god latter, og det blir ikke bare jobbprat mens vi går. Sakte har aktivitetsvanen forplantet seg. Mange i gjengen går fem minutter tidligere fra lunsj og tar en bitteliten sving på sykehusområdet før de går inn på skrivestua.  Dessuten går jeg alltid trappene. I begynnelsen skulket jeg stadig, men nå tar jeg trappene også til sjette etasje. Det er viktig å se mulighetene for aktivitet i hverdagen, ikke begrensningene, sier Anne Kari idet hun traver tilbake til journalskrivingen. Tekst og foto: TITTI BRUN UT På TUR: Ann Christin Aronsen, Kjerstin Solbakken, Anne Kari Andersen og Mette Ryen. POLONESE MED ET SMIL:  Jeg får gjerne en omvei med skrittelleren, sier lagkaptein og helsefagarbeider Astrid Molina på Fusa bo- og behandlingssenter. få mer aktivitet, og det har vært veldig samlende for organisasjonen. Dette dreier seg om å bidra til bedre helse. Om det har effekt på sykefraværet, er det foreløpig for tidlig å si. Rådmannen understreker at slike prosjekter må være godt forankret i ledergruppa for å lykkes. I Fusa har tilbakemeldingene vært unisont positive: Ja, dette vil vi være med på. Nå blir det en viktig sak for AMU å bringe det gode videre, sier Fløisand. 10.000 skritt på ti minutter I sjøkanten stiger lagkaptein åshild Bråten opp på land. Den grønne strikkelua er like tørr som før hun gikk i vannet, men smilet er enda bredere. Den kommunale badeklubben har fått nytt liv med Fusa i fartenª og fellesbading i arbeidstida en gang i uka. Og vinterbading gir god uttelling på skrittellingen: Ti minutters kaldt bad tilsvarer 10.000 skritt. Dette er en vitaminpille i arbeidsdagen, fastslår den kommunale isbaderen på vei inn til en lynrask dusj før hun går løs på kommunale saks- bunker med ny energi. Jeg er sikker på at dette er effektivitets- fremmende, sier åshild Bråten. 12 > Fagbladet 4/2011 fbaargang2011 fbseksjonSAM