Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK Fengselsfuglen fra Kommuneforbundet Einar Gerhardsens politiske innsats og historiske rolle som statsmann er velkjent nok. Færre er klar over hans faglige bakgrunn og sterke og livslange bånd til Norsk Kommuneforbund (NKF). Tidligere nynazist blir venstreradikaler etter kjønnsoperasjon Wow! En mer catchy overskrift enn dette kommer du sjelden over. I mediene er vi opptatt av å finne stoppordª, altså ord som gjør leseren interessert og nysgjerrige på saken. Og her har altså den tyske avisen The Local klart å samle glosene nynazist, venstreradikaler og kjønnsoperasjon i en og samme tittel. Kudos. Bukk. Respect! Blir ikke mange som klarer å overgå denne i år. Måtte i så fall være noe sånt som Homofilt par har glødende sex i atomreaktor " se bildeneª eller Gaddafi skyter seg selv foran verdens toppledere " hør opptaketª eller Du kan også betale null skatt " helt lovligª. Men tilbake til den innledende historien: Tyske Monika Strub var tidlig på 2000-tallet med i naziorganisasjonen Nasjonalt demokratisk parti (NPD). Da likte hun, som da var han, å heile, kle seg i bombejakke og klippe håret militærkort. Ti år senere, og altså etter kjønnsskiftet, har hun ikke bare skiftet kjønn, men også politisk legning. Og stiller nå for sosialistpartiet Die Linke til det tyske delstatsparlamentet Baden-Wurttemberg. Kanskje kunne vi foreslå kjønnsoperasjon for alle selvproklamerte nazister? Politisk forstyrrede menn ser jo ut til å ta til fornuft når de blir kvinner. Kanskje er dette den endelige løsningen på problemet med fascisme? Kanskje står hun også foran en lysende karriere i politikken. En politiker med en slik beundringsverdig evne til å snu i viktige moralske spørsmål og prinsippsaker, må jo nå langt... Til slutt vil vi gratulere. En gang var Fru Strub ulykkelig og forvirret. Nå har hun gjenfunnet balansen både på den ene og andre måten, og historien fikk en lykkelig slutt. Tekst: VEGARD VELLE Den milde landsfaderª som med fast hånd styrte gjenoppbyggingen av landet og innførte velferdsstaten, er vår tids allmenne bilde av Gerhardsenepoken i etterkrigstida. I sin pure ungdom var han derimot fryktet av borgerskap og statsmakt som en farlig opprører, som var villig til å gå langt for å innføre arbeidermakt og sosialisme i landet. Som representant for den røde bølgen etter revolusjonen i Russland, var den unge mannen heller ikke vel ansett av den gamle garde sosialdemokrater. Under NKFs stiftelsesmøte i 1920 ble han nærmest korporlig kastet ut fra tilhørerplass. Under parolen Makten tilbake til medlemmene kom folkene fra den nye retningª fryktelig tilbake to år senere. Under ledelse av triumviratet Gerhardsen og hans to utkastede kamerater Torbjørn Henriksen og Eugen Johannessen, som for øvrig alle skulle sette sitt sterke preg på både NKF og Arbeiderpartiet i flere tiår framover, gjorde de revolusjonære rent bord på forbundets landsmøte i 1922. Av de gamle ble bare formannen Gunnar Sethil spart, mens Gerhardsen ble ny sekretær og Henriksen medlem av forretningsutvalget. Helt ustraffet fikk aktivisten ikke ture fram gjennom sine røde ungdomsår. Revolusjonsfrykten rådde, og Gerhardsen fortalte selv om en gammel kommunearbeider som under storstreiken i 1921 hadde portnerjobb hos en av de høyere sjefene i kommunen. Arbeideren måtte hjelpe arbeidsgiveren med å grave ned familiens sølvtøy i hagen, hvoretter han fikk utlevert 25 fløyter for å dele ut til villaeierne på vestkanten. De skulle brukes til å varsle når mobben kom. Datidas klassejustis førte til at Gerhardsen fikk atskillige opphold bak murene. Første arrestasjon kom etter at han i 1921 ble valgt til formann i Kristiania Arbeidersamfunn. Forbrytelsen var å ha forvoldt en spontan tale i Akersgata med brodd mot klassefienden Aftenposten. Gjennom tiåret vokste strafferegistret for uønsket politisk virksomhet, og landets mest berømte veiarbeider fikk stadig lengre fengselsopphold. Karrieren som fengselsfugl toppet seg under krigen, da han som Oslos avsatte ordfører og illegale Ap-formann ble belønnet med flere års fangeliv i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Det mest langvarige og stabile forholdet på fengselfuglens mangslungne CV, var nok organisasjonen der han var medlem nr. 6/88 med ansiennitet fra avdeling 06, innmeldt som 17-åring. Fram til sin død i 1987 gikk ikke Einar Gerhardsen glipp av et eneste av NKFs landsmøter, enten han møtte som opprører, forbundssekretær, partisekretær, partiformann, statsminister eller pensjonist. En uslåelig rekord! Fagbladet 4/2011 > 61 Illustrasjon: Arbeiderbevegelsens arkiv fbaargang2011 fbseksjonSAM