Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK 20 > Fagbladet 5/2011 Helene Uri Alder: 46 år Familie: Mann og to døtre (14 og 17 år) Yrke: Forfatter Aktuell: Med romanen Kjerringer og språkboka Latin for begynnere – I min dialekt er kjerring et skjellsord. Noe man sier om damer som ikke er ordentlige «babes», eller om menn som er skikkelig feige. Jeg vil ta ordet tilbake. Gi det et nytt innhold. Jeg syns det er et tøft ord, og hovedpersonene i boka er skikkelig tøffe kjerringer. Språkviteren Helene Uri sitter med bena oppunder seg i sofaen og tekoppen mellom begge hender og analyserer tittelen på forfatter Helene Uris nye roman. Den handler om fire kvinner midt i livet, som treffer hverandre på et kurs i latin og danner en klubb hvis formål er å hevne seg på menn som har behandlet dem eller andre kvinner dårlig fordi de er kvinner. Ofrene deres er bare menn de kjenner, og kjerringenes aksjoner er nøye planlagt og gjennomført med tanke på å ramme mennenes ømmeste punkter – enten det sitter mellom bena eller står i garasjen. Boka er litt krim, litt dameroman og ganske mye feministisk kampskrift. – Boka er helt klart politisk i den forstand at jeg har brukt mitt sinne eller min irritasjon over mannens behandling av kvinnen. Men samtidig er ikke en roman det samme som et debattinnlegg eller en kronikk. Jeg må skrive det som blir den beste historien. Jeg må ta personene dit historien vil at de skal gå, og ikke mot et mål om skape debatt. – Vil du at jeg skal sitte foran vinduet i stedet? Helene Uri avbryter seg selv og henvender seg til fotografen. Unnskylder seg for at hun ikke har tatt på seg noe mer fargerikt. Garderoben her på hytta, som hun kaller sommerhuset med panoramautsikt over Randsfjorden, er ikke så rikholdig som den hjemme i leiligheten i Oscarsgate. Men hun kan kanskje bytte tekopp for å få litt mer farge i bildet? Hylla over kjøkkenbenken har kopper som dekker hele paletten. Teen er brygget etter alle kunstens regler, med en liten dæsj honning. «Tedrikker» er en viktig del av definisjonen av begrepet Helene Uri, for å låne lingvistenes metode. «Urban» og «akademiker» hører også hjemme her. Og velkledd, sofistikert, kunnskapsrik og effektiv. I løpet av fire år midt på nittitallet giftet hun seg, fikk to barn, avla doktorgrad og ga ut debutromanen. Siden 2001 har hun gitt ut minst ei bok i året, de første fire mens hun fortsatt var i full jobb ved Universitetet i Oslo. Nå har hun en ny roman på vei til trykkeriet og et fagbok-manuskript til vasking på pc-en i annen etasje. Likevel er det langt fra noe oppjaget eller hastig over Helene Uri. Hun er rolig og veloverveid i sine bevegelser og formuleringer. Slipper katten ut når den vil ut og inn like etterpå. Tar telefonen når den ringer for å forsikre seg om at ingen av tenåringsdøtrene hennes trenger hjelp med noe og finner igjen tråden i samtalen like fort som hun finner igjen tekoppen på bordet. – Ja, det er klart jeg har litt kjerring i meg, jeg også. Ellers hadde jeg ikke klart å skrive denne romanen. Men jeg tar det nok mer ut ved skrivebordet enn ved å aksjonere på den måten disse damene i Kjerringer gjør. Etter at hun hadde sagt opp forskerstillingen sin ved Universitetet i Oslo i 2005, fordi hun følte seg på «grensen til trakassert» Vanligvis framstår hun som en urban intellektuell. Ei fin dame, med matchende sko og veske, raskt hode og sikkert språk. Nå trer hun fram som kjerring. Og syns det er tøft. Litt av ei kjerring fbaargang2011 fbseksjonHEL