Debatt Tilsvar fra Aleris Ungplan I Fagbladet nr. 4/2011 skriver leder av Fagforbundets Seksjon helse og sosial, Kjellfrid T. Blakstad at Norges største private barnevernsaktør gjennom 20 år, Aleris Ungplan, er et eksempel på «hvor ille det kan gå» – på grunnlag av en påstand om at overskudd ikke kommer barna til gode. En ting er at en leder i landets største fagforbund går ut med feilaktige og udokumenterte påstander og slutninger om en navngitt aktør i sitt medlemsblad. Aleris Ungplan tar ikke ut utbytte, og konsernbidraget Blakstad sikter til, blir derfor i sin helhet ført tilbake til driften slik at vi kan opprettholde kvalitetssikring av tilbudet, kompetanseheving for ansatte og utvikle nye og bedre tiltak innenfor vårt barnevern. Pengene går dermed tilbake til barna nettopp slik Blakstad mener det burde. Men det er et underordnet poeng i denne sammenheng. Mer underlig er utspillet når vi vet at Fagforbundet organiserer arbeids- Norges felles barnevern allerede i dag er i mangel av. Alle analyser av helse- og sosialsektoren i Norge tilsier også at det i framtida vil bli en enda større knapphet på arbeidskraft i dag. Jo dårligere nivå på kompetansen i barnevernet, jo dårligere kvalitet vet vi også det blir på tilbudet barna får. En viktig oppgave for Fagforbundet burde derfor være å arbeide for å gjøre barnevernet som helhet til en attraktiv arbeidsplass gjennom å styrke yrkets posisjon og verdi også i årene som kommer. For de ansatte i Aleris Ungplan som er medlemmer i Fagforbundet og mottar Fagbladet, er det ikke en faglig motivasjonsfaktor å lese at seksjonslederen mener de jobber i et eksempel på hvor ille det kan gå. For en nyansatt eller en som søker seg til studier, er det heller ikke positivt å søke seg mot en sektor der yrkesgruppene i statlig, kommunalt og ulike typer privat skal knive Fagbladet 4/2011 Ansatte i barnevernet som helhet fortjener et kompetanseløft og bedre arbeidsvilkår. seg i mellom. Kommunene ut- gjør selve grunnmuren i barnevernet. Norske myndigheter har i over 20 år viet gjør hver dag på oppdrag fra norske myndigheter. Vi ønsker at de holder motivasjonen oppe og blir lenge i jobben sin slik at de trives, og barna kan ha stabile ansatte rundt seg over tid. Det kan Fagforbundet bidra til. Aleris Ungplan er helt enig med Blakstad i at det er nødvendig å styrke det offentlige barnevernet og behov for romsligere økonomiske rammer i det kommunale barnevernet. Vi mener også at ansatte i barnevernet som helhet fortjener et kompetanseløft og bedre arbeidsvilkår. Men barnevernets status som arbeidsplass blir ikke styrket av at statlig, kommunalt og ulike typer privat barnevern skal stride. To andre arbeidsområder i Fagforbundet er å identifisere yrkesfaglige utfordringer i arbeidsfeltet og ta initiativ til yrkesetisk refleksjon og dialog. Her vil jeg gjerne utfordre Kjellfrid T. Blakstad til en konstruktiv diskusjon om hvordan vi kan jobbe sammen for å heve statusen på barnevernet som arbeidsfelt, bedre arbeidsvilkårene og tiltrekke oss kompetanse i framtida – uten at det skal gå på noen av de ulike delene av barnevernets bekostning. Erik R. Sandøy, daglig leder i Aleris Ungplan & BOI takere i både offentlig og private virksomheter, og har flere av Aleris Ungplan & BOI AS sine over 750 ansatte som medlemmer. En av Fagforbundets uttalte oppgaver er å sette samhold på dagsorden. Et av hovedarbeidsområdene til seksjonen Blakstad leder, er å være pådriver for å øke verdien av yrket. Dette er viktige faktorer for å tiltrekke seg ressurser og kompetanse, noe alle deler av private tillit til å finne løsninger for en betydelig andel av de mest utsatte barna. Statlig, kommunalt og privat barnevern bidrar i dag sammen til det mangfoldet av tilbud barnevernets art og skreddersøm rundt hvert enkelt barn krever. Rundt de vel 300 barna og unge som bor under Aleris Ungplans omsorg, er hundrevis av kompetente og motiverte ansatte som fortjener anerkjennelse for den viktige jobben de 40 > Fagbladet 5/2011 Seksjonsleder Styrk det offentlige barnevernet Stadig flere innser at eldreomsorgen ikke skal ut på anbud. Det er bra. Men det kan da ikke være noe bedre at barnevernsbarn er ute på anbud? Hvem er da brukeren? Er det barnet selv? Et eksempel på hvor ille det kan gå, er Aleris Ungplan AS, datterselskap av Aleris AS, som eies av Investor. Investor er et av den svenske finansfamilien Wallenberg sine selskaper. I 2009 overførte Aleris Ungplan AS 44 millioner kroner til morselskapet. Det er 44 millioner som burde gått til barnevernsbarna, og ikke til privat profitt. Det som trengs er en styrking av det offentlige barnevernet. Rambøll har gjennomført en brukerundersøkelse blant barn i statlige og private barnevernstiltak, på vegne av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Fagforbundet vil ha bedre oppfølging fra staten og romsligere økonomiske rammer i det kommunale barnevernet. Svarprosenten blant de spurte var på 38 prosent. Undersøkelsen viser høy tilfredshet blant barn og unge som bor i statlige fosterhjem. Statlige fosterhjem skårer blant annet høyest på påstandene «Alt i alt har jeg det bra her jeg bor nå» og «Jeg føler meg trygg her». Tilfredsheten med det kommunale barnevernet er lavere. Fagforbundet vil ha bedre oppfølging fra staten og romsligere økonomiske rammer i det kommunale barnevernet. Det må dessuten bli slutt på forskjellsbehandlingen mellom statlige og kommunale fosterhjem. I Rambølls undersøkelse svarer så mange som 40 prosent av barna at de opplever at de ansatte i institusjonene ikke har nok tid til dem. Like mange bekrefter at de ikke får være med på å bestemme viktige ting som handler om dem selv. Det er helt åpenbart at det må bli tatt tak i dette. Derfor er det viktig at barna i større grad enn nå blir involvert i utviklingen av barnevernet. 46 > Fagbladet 4/2011 Fagbrev som portør Landets 800 portører er kommet et langt skritt videre på veien til eget fagbrev. Faglig råd for helse- og sosialfag har nedsatt ei arbeidsgruppe som skal utrede kompetansemålene til et eget Vg3 som bygger på Vg2 helsearbeiderfag. Målet er å legge fram et utkast til læreplan i løpet av våren. Lasse Haugland fra Fagforbundet er leder for gruppa. – Portørene har fått et stadig større ansvar og mer omfattende arbeidsoppgaver. Dette stiller større krav til både kompetanse og egnethet, sier Haugland som er arbeidsleder for portørene ved Helse Bergen, Haukeland universitetssykehus. En utdanning som ender opp med fagbrev, vil ifølge bidra til kvalitetssikring av portørenes kompetanse og styrke tilliten til yrkesgruppa og helsetjenesten.    KES Flere unge og voksne helsefagarbeidere Mens Hele Norges helsefagarbeider først og fremst retter seg mot voksne, er SHS engasjert i flere kampanjer for også å få ungdom til å velge helsefag. Seksjonen samarbeider med Bli helsefagarbeider og Helsearbeiderfaget i yrkeskonkurranser som blant annet bidrar til Yrkes-NM i helsefag. Det framtidige behovet er ventet å bli 4500 nye helsefagarbeidere i året. Nå blir det årlig utdannet om lag 2400. Og tallet kan bli lavere. – Fagforbundet har derfor valgt å spille en aktiv rolle i forhold til samarbeidspartnere, helse- og utdanningsmyndigheter for å finne fram til effektive rekrutteringstiltak, sier seksjonsleder Kjellfrid Blakstad.    KES Jakten på helsefagarbeidere fortsetter KJELLFRID T. BLAKSTAD Fagforbundets Seksjon helse og sosial (SHS) fortsetter jakten på Hele Norges helsefagarbeider. Prosjektmedarbeider Marte Saugestad sier de er godt i gang med nettside og ei side på Facebook. – Vi ser heldigvis at mange går inn på sida vår, og noen sender også inn forslag på kandidater, forteller hun. Saugestad håper flest mulig vil bli med og nominere gode kandidater. – Det enkleste er å gå inn på helenorgeshelsefagarbeider.no og fylle ut nominasjonsskjemaet, sier hun. Nominasjonsskjemaer vil ogsåbli hengt opp på arbeidsplassene. Hele Norges helsefagarbeider var tema på alle fylkeskonferansene nylig. Saugestad er glad for at de aller fleste syns kampanjen er et flott tiltak for å sette fokus på alle de flotte helsefagarbeiderne som fins og for å øke rekrutteringa til yrket. Styret i SHS vil bruke noen ressurser til å løfte yrkesgruppa. – Det gjenspeiler seg i premiene som vil gå til fylkesvinnernes arbeidsplasser i form av et felles faglig tilbud, sier Kjellfrid Blakstad, leder i SHS. Hovedpremien til Hele Norges helsefagarbeider, blir først avklart når vedkommende er kåret. – Vi må være åpne for individuelle interesser og behov. Derfor kan vi ikke binde oss opp til et bestemt opplegg før vinneren er kåret, sier seksjonslederen.    KES fbaargang2011 fbseksjonHEL