Tjenester forsvinner i Storbritannia – Produsenter i privat sektor er i vekst som følge av gode eksporttall blant annet for ingeniørartikler til utlandet, sier Hilliard. Vekst i privat sektor vil dempe arbeidsløsheten de neste tre–fire årene, tror han. – Nedskjæringene i offentlig sektor har vært nødvendige. De har blant annet hjulpet til å opprettholde markedets interesse i britiske obligasjoner. De dypeste kuttene vil komme i år og i mindre grad til neste år, sier Hilliard. Lønninger fryses Andre økonomer mener at det er vanskelig å forutsi hvilken innvirkning kuttene i offentlig sektor vil ha på lengre sikt. Regjeringen har bestemt at lønningene for offentlig ansatte skal fryses i to år, men ifølge Institute for Fiscal Studies (IFS) har offentlige ansatte siden 2008 hatt høyere lønn og bedre pensjonsordninger enn ansatte i privat sektor. IFS poengterer imidlertid at nedskjæringene er de mest drastiske siden andre verdenskrig. Av 29 ledende industrialiserte nasjoner, er det bare Irland og Island som må foreta dypere kutt, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF). MARKEDSSTYRING: British Medical Association (BMA) er misfornøyd med at regjeringen prøver å presse fram reformer som vil øke konkurransen om pasientene på prisgrunnlag. De frykter redusert kvalitet på helsetjenestene. – Grådig banksektor Mange reagerer på at det utbetales store bonuser til ledelsen i banker og finansielle institusjoner – banker som ble reddet av statlige midler under finanskrisa. Sjefen for Royal Bank of Scotland (RBS), Stephen Hester, ble nylig grillet av flere parlamentsmedlemmer etter at han mottok en lønnspakke på ufattelige 7,7 millioner pund. Staten – ved hjelp av skattebetalernes penger – overtok 84 prosent av RBS’ aksjer i 2008 da banken slet økonomisk. – Offentlig sektor er pålagt å betale for bankenes dumskap og finansielle aktørers grådighet. Det er kvalmende å se på at banksjefene mottar bonuser mens offentlig sektor lider, sier Ann Mitchell i Unison. Økt outsourcing til private Den britiske regjeringen har satt som mål at offentlige tjenester i økende grad skal outsources, det vil si at tjenestene betales av det offentlige, men utføres av private selskaper, sosiale stiftelser eller frivillige. Eksempler på dette, i tillegg til helsetjenesten, er drift av skoler, offentlig administrasjon og brannvesen. Forslaget bygger på argumentet om at økt konkurranse om tjenestene vil kostnadseffektivisere offentlig sektor. Signalene om økt outsourcing har fått den britiske fagbevegelsen til å reagere kraftig, blant annet fordi den frykter at det blir for mye fokus på pris i stedet for kvalitet. – Når statens rolle reduseres, er de store businesskreftene de eneste vinnerne – foretakene som tror at prinsippene bak å drive et vellykket supermarked eller lavkostnadsflyselskap kan overføres til offentlig sektor, sa Len McCluskey, generalsekretær i fagforbundet Unite, i en uttalelse nylig. Foto: RCN fbaargang2011 fbseksjonKIR