Denne karakteristikken er gitt styringen av den største kommunale sektoren. Den sektoren som bruker mest av penger og personell. Ansvaret for denne virksomheten tilligger dem som har det helhetlige styringsansvaret for kommunene, nemlig kommuneledelsen. Da kan det være fristende å stille spørsmål om hvordan kvaliteten på ledelsen av de andre kommunale sektorene er? I en slik virkelighet vil en del kommuner nytte såkalte rammeavtaler, og legge disse ut på et såkalt marked. Etter økonomisk teori vil et fungerende marked gi optimale løsninger. Teorien for dette ble da også i sin tid lansert for å øke velferden i samfunnet. Men det som etterplaprerneª i dag sannsynlig ikke har fått med seg, er at en del vilkår må være til stede for at de optimale løsningene kan finnes. Det må blant annet være full informasjon om priser; det må være mange aktører, kunnskap om vare-/tjenestespekteret og valgmuligheter. Alle disse forholdene kan inngå i grunnlaget for symmetrisk informasjonª. Det såkalte markedet er ofte ikke slik innrettet, og derfor kan vi ikke blindt bruke resonnementene omkring perfektª konkurranse slik det ofte gjøres. Store aktører (tilbydere av tjenester) kan inngå samarbeid med hverandre om pris og kvantum og drive taktisk prisfastsetting uten at det blir oppdaget. Mitt poeng er at det ofte og det gir den omtalte undersøkelsen fra Helsetilsynet klare indikatorer på er en asymmetrisk situasjon for tilbydere og etterspørrere. Tilbyderne har da overtaket på etterspørrerne. Den ene salderingsposten for denne asymmetrien blir brukerne av tjenestene. Den andre salderingsposten tilhører leverandørene og kalles fortjeneste. SMULDRES OPP: Kommunenes sosial- og helsetjenester til eldre er den sektoren som bruker mest penger og personell. Mange kommuner ønsker å konkurranseutsette disse tjenestene, men tilbyderne har overtaket på etterspørrerne, og det kan gå ut over brukerne. Fagbladet 5/2011 > 37 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2011 fbseksjonKON