Møte med minner Gamle minner dukker opp når demensrammede tas med på museum. Omvisninger skreddersydd for denne gruppa, fins på flere museer. På Norsk Teknisk museum tar de imot grupper på rundt ti personer inkludert ledsagere hver mandag. Da er museet stengt for øvrige besøkende. Når gruppa kommer, møtes de av omviseren ved bussen. – Jeg håndhilser på alle og hilser med navn. Deretter forteller jeg hvor de er og viser med kroppsspråket mitt at jeg er glad for å se dem, sier Kjersti Lind fra Teknisk museum. Vel inne på museets trygge stoler, er det trikk, kongelig automobil og sykkelhistorie som står på programmet. Lydkulisser fra sykkelbjelle, trikkefløyte og bilhorn sammen med bilder og historier er med på vekke minner. – Når jeg viser fram en Cadillac fra 1912 som enkedronning Alexandra ga til kronprins Olav da han var liten, kan det komme historier fra noen som har servert Kongen eller sett ham i andre sammen- henger, forteller Lind. Etter omvisningen er det kaffe, og da kommer det også historier. Økende antall rammes I Norge er det nå 70.000 mennesker med demens. Hvert år kommer 10.000 nye tilfeller. Dette er økende, og om 30 år anslås det at 140.000 vil ha utviklet demens. – Museumsbesøk er gylne øyeblikk. Personer med demens får tilgang til minner. De kan hente fram og snakke om hendelser, sier Solfrid R. Lyngroth, leder i Geria, Oslo kommunes ressurssenter for demens/alderspsykiatri. Geria har samarbeidet med Botanisk hage i Oslo siden 2003. For demensrammede blir tilværelsen utrygg, ord blir uforståelig. Sanser er sterke minnevekkere, og museene er med på å vekke disse fra tider i livet da de fungerte. New York og Skottland På Møte Med Minner-konferansen i Oslo i slutten av mai, samlet over 150 mennesker fra museer og helsevesenet seg for å se og lære mer om museumstilbud for personer med demens. Hit kom blant annet representanter fra MoMA, Museum of Modern Art i New York. Det kan demensrammede se på kunst eller lage kunst, de kan komme en gang eller flere ganger. Personellet som tar i mot er utdannet innenfor området, og alt er gratis. Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL Nylig ble derimot Fagforbundet invitert til et møte med arbeidsgruppa. Raymond Turøy møtte sammen med fosterforeldrenes representant i forbundets faggruppe for barnevern, Harald Berre. Turøy og Berre mener fremdeles at Fagforbundet burde ha vært representert, men de vil foreløpig avvente forslagene som arbeidsgruppa skal legge fram i begynnelsen av september. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Fagbladet 6-7/2011 > 29 OMVISNING: Kjersti Lind fra Teknisk museum viser fram bilde av Kong Haakons første bil fra 1913 med sommerkarosseri. I bakgrunnen med vinterhabitt. Nyttig kontakt for fosterforeldre Overraskelsen var stor blant fosterforeldrene i Fagforbundet da det ble kjent at Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) hadde nedsatt ei arbeidsgruppe som skulle finne tiltak som kunne styrke de kommunale fosterhjemmene uten at Fagforbundet var invitert. – Fagforbundet har en selvfølgelig plass i ei slik arbeidsgruppe, mener Raymond Turøy, nestleder i Fagforbundet Seksjon ØNSKER DELTAKELSE: Harald Berre i Fagforbundets faggruppe for barnevern. helse og sosial. Han skjønner derfor godt skuffelsen blant fosterforeldrene over at Fagforbundet ikke ble invitert til å delta. Arbeidsgruppa består av representanter fra Barne- og Familiedirektoratet (BUFdir), KS og Norsk Fosterhjemsforening. Fosterforeldre organisert i Fagforbundet har lenge etterlyst tiltak som kan bedre vilkårene for gode kommunale fosterhjem, men ble ikke tildelt plass i arbeidsgruppa. Foto: Per Flakstad Foto: Stein Husebø fbaargang2011 fbseksjonHEL