Seksjonsleder HØGDEPUNKT: Are Kalvø ga mykje ros til dei 250 deltakarane på sjukepleiarkonferansen til Fagforbundet. Eit høgdepunkt i livet – Eg opplever no ein augneblink som gjer livet mitt komplett. Slik møtte Are Kalvø om lag 250 sjukepleiarar og sjukepleiarstudentar då han gjesta Sjukepleiarkonferansen til Fagforbundet. Møtet var for han eit høgdepunkt i livet. Det var i alle fall det han sa. Det seier han sjølvsagt til alle publikum. Men denne gongen meinte han det. Sa han. – Det er verkeleg stort for meg å stå framfor ein sal full av sjukepleiarar. Ein sal full av omsorg. Han nytta høve til å takke sjukepleiarane for alt dei gjer, og for alt dei kjem til å gjere den dagen han sjølv treng at dei tek hand om han og fiksar på han. Kalvø avslutta med å seie at den dagen ein byrjar følgje med på innslag om helse i Dagsrevyen, då er ein blitt vaksen. Og då er den kjedelege delen av livet i gang. Faglege løft Denne dagen var nok alt anna enn kjedeleg for dei 250 sjukepleiarane og studentane i Fagforbundet. Mellom andre Bettina Husebø engasjerte truleg alle dei frammøtte med sitt foredrag om smertevurdering hos personar med demens. Kanskje var ikkje alle klar over kor vanskeleg det kan vere å vite kva som gjer vondt når ein person har mist språket. Husebø streka under at eit menneske med demens ikkje lenger kan late som. Difor må ein ta på alvor alle lydar og uttrykk som tyder på smerte. Frå mikrotil makronivå Erik Fosse, leiar på Innovasjonssenteret ved Universitetssjukehuset i Oslo (UiO), var ein annan innleiar på sjukepleiarkonferansen. Ved å vise korleis den medisinske utviklinga involverer investeringar i utstyr og kompetanse, viser han også kvifor helsesektoren blir omorganisert og sentralisert utan politiske vedtak. Utviklinga innan nano- og mikrokirurgien påverkar såleis strukturendringar på makronivå. Deltaking på konferansen teller i forbundets kliniske fagstige for sjukepleiarar, spesialsjukepleiarar og sjukepleiarleiarar. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Frivilligheten styrker tjenestene Den gjennomsnittlige forventede levealderen i Norge øker. Frivilligheten er et nødvendig supplement til den offentlige eldreomsorgen. Verdighetssenteret i Bergen, som blant annet støttes av Fagforbundet, har etablert en Nasjonal kompetanseenhet for opplæring av frivillighetskoordinatorer, med styrking av frivillighetstjenester innenfor eldre- omsorg som et mål. Første kull starter i august i år, og 16. til 17. mars i 2012 arrangeres en nasjonal konferanse i Bergen om og for frivillighetstjenester innen eldreomsorg. Det er viktig at også frivillige får opplæring i hvordan man på best mulig måte kan gjøre en god jobb overfor sårbare gamle. Med økt satsing på god rekruttering, organisering og oppfølging, blir frivillige Det er viktig at også frivillige får opplæring i hvordan man på best mulig måte kan gjøre en god jobb overfor sårbare gamle. bedre rusta til å møte framtidas utfordringer. Det er nødvendig med frivillighetsprosjekter ledet av frivillighetskoordinatorer i alle landets kommuner. Det må trekkes opp klare skillelinjer mellom hva de frivillige skal gjøre, og hva som må gjøres av de ansatte innenfor de offentlige tjenestene. Når de som trenger eldreomsorgen blir spurt om KJELLFRID T. BLAKSTAD hva som er viktigst for dem, så er hovedsvarene å bli sett, at noen bryr seg, at det skjer noe og at noen kommer på besøk. Frivillige kan bidra i forhold til denne delen av omsorgen, for eksempel ved å slå av en prat, eller ta de eldre med på gåturer og kinobesøk. Aktivitet og sosial stimulans er en viktig del av verdigheten for de gamle. Gjennom frivilligheten kan mange friske eldre bruke fritida på noe som de syns er meningsfullt. Frivilligheten kan dessuten være det første møtet med eldreomsorgen for ungdom, og kan derfor også fungere rekrutterende til helse- og omsorgsyrkene. 42 > Fagbladet 6-7/2011 fbaargang2011 fbseksjonHEL