Gjesteskribent Dama bak disken på bakeriet ser på oss med et oppgitt blikk. Hvis vi skulle ha tre store marsipankaker, burde vi ha bestilt dem på forhånd. Vi kan ikke bare komme busende inn en tidlig fredag morgen og kjøpe opp hele beholdningen deres. Omtanke, solidaritet, samhold Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller. > Følg Fagbladets faste gjesteskribenter: Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant. Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom. Vi sier som sant er, at vi kunne ikke vite at det skulle bli akkurat i dag at regjeringen bestemte seg for å si nei til å åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Da får vi kakene. Vi kjøper glasur og skriver Lofoten på den ene, Vesterålen og Senja på de to andre. Og mens havområdene er blitt stengt, sprettes kakene. Samhold. Kampen mot Norges rikeste og mektigste næring var vi dømt til å tape. Historien om Statoil er historien om en bortskjemt unge i en lekebutikk; de har fått det de har pekt på. Og fingeren har de siste årene pekt på den smale sokkelen utenfor Nordlandskysten. Mot reklamekampanjer i millionklassen, mektige allierte i næringslivet og på Stortinget har det stått miljøvernere, fiskere og lokalbefolkning. Og vi har stått han av. Oljelobbyens millionkampanjer er blitt møtt med folk som har skrevet i avisene, stått på stand, laget konserter og samlet underskrifter. Da regjeringen valgte miljø foran olje i disse fantastiske havområdene, var det et bevis på at engasjement nytter. På melodien til ABBAs Mamma Mia synger vi: «Oljeboring, vi vil ikke ha det. Stopp opp, fisken må få leve. Oljeboring, vi skal kjempe slaget. Hør her, dette’r det vi krever. Jens, du må sett’ ned foten. Oljefritt er på moten. Vern om Lofoten og Vesterålen. Hør vårt budskap (å-å-å) runge her fra torget: Ap, sats på et fornybart Norge.» Sangen ble første gang sunget utenfor Arbeiderpartiets landsmøte. Nå synges den på seiersfesten, og jeg tenker at først og fremst har dette vært et fantastisk morsomt arbeid å være en del av. Da regjeringen i 2006 stengte disse havområdene, var det ingen som trodde at vi kunne få til det samme igjen. Meg selv inkludert. Så har trua økt i takt med gode meningsmålinger for vår sak, økende støtte og engasjement fra Kirkenes i nord til Lindesnes i sør, og veldig mye moro underveis. Det er hos dem matproduksjonen vil falle, det er der vannmangelen blir størst, og det er de som er dårligst rustet for å takle hyppigere naturkatastrofer. Hver dag tar rike land avgjørelser som vi vet vil øke utslippene, mens de som må bære konsekvensene sjelden blir hørt eller husket på. Bare en utsettelse. Oljeindustrien kommenterer vedtaket og sier det bare er snakk om noen få år. Vi har hørt det før. I 2006 var det også bare en utsettelse, og vi ble fortalt at om fire år var det tut og kjør. Fem år er gått, og det er utsatt igjen. Lofottorsken får svømme i fred en stund til, og verden er foreløpig spart for store klimagass- «Å være opptatt av å løse miljøproblemene, handler om solidaritet. Klimaproblemet er grunnleggende urettferdig.» Solidaritet. Å være opptatt av å løse miljøproblemene, handler om solidaritet. Klimaproblemet er grunnleggende urettferdig. Vår del av verden står for de store klimagassutslippene, og mens vi i Norge har bygd vår rikdom på å pumpe opp olje og gass fra havbunnen, er det verdens fattigste som betaler prisen. De er de som rammes hardest av et endret klima. utslipp fra havbunnen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Omtanke. Miljøvern er ikke bare solidaritet med dem som lever i de fattigste landene, det er også omtanke for dem som kommer etter oss. Hva slags klima er det de skal leve i? Hva slags natur skal stå igjen til dem? En kjent hytteregel er at du skal forlate hytta i den stand du 56 > Fagbladet 6-7/2011 fbaargang2011 fbseksjonHEL