Slått ut om råtne egg. Ikke ukjent på noen måte, men mer intenst, minnes Lunde. Jeg var nok, etter omstendighetene, svært heldig. fiende i tankanlegg og gjødselkjellere. Den fins dessuten i myr- og sumpområder der den ofte kalles sumpgass. Hydrogensulfid er en dødelig gass. – Jeg var nok, etter omstendighetene, svært av giftgass – I løpet av noen få sekunder ble jeg forvirret, nummen i huden og fikk store problemer med å uttrykke meg, sier Jan Arild Lunde. Til slutt kollapset han. Tekst og foto: ALF BERGIN Det var en «vanlig dag på jobben» for driftsleder Jan Arild Lunde ved Eiganes gravlund i Stavanger. En varm sommerdag for tre år siden sto driftslederen på kanten av ei grav og fulgte arbeidet med klargjøring til dagen etter. I gravemaskinen satt kollegaen og betjente spakene. – Vi er vant med forskjellige lukter, men dette var spesielt. Lukta var helt ekstrem, og mens jeg sto på kanten var jeg nødt til å rygge bakover. Jeg har aldri opplevd noe liknende. Lukta minnet som helst. Heldigvis kontaktet kona mi sønnen vår som raskt var på plass og fikk meg til sykehuset, forteller Lunde. Dødelig gass Jan Arild Lunde hadde blitt utsatt for gassen hydrogensulfid (H2S) – en fargeløs og giftig gass som ved romtemperatur får en karakteristisk lukt av stikkende, råtne egg. Gassen dannes ved bakteriell nedbrytning av svovelholdige, organiske forbindelser. Denne gassen er også bønders fryktede DØDELIG GASS: Ved denne grava fikk Jan A. Lunde et ublidt møte med den livsfarlige gassen hydrogensulfid. Tatt seriøst Kirkegårdsarbeidere kan bli utsatt for gass. Spesielt ved åpning av gamle graver. Nye anlegg har som regel god drenering, noe som fører til at gassen forsvinner på en naturlig måte. Kjell Helge Jåtun er hovedverneombud i gravferdsetaten i Stavanger. Han arbeider på samme gravlund som Jan Arild Lunde. – Vi har svært gode prosedyrer for rapportering når det skjer personskader. Både politi og Arbeidstilsynet ble koblet inn. Det ble anskaffet målere til alle gravlundene i Stavanger. I tillegg har gravemaskinføreren en måler. – Vi har i ettertid gjort flere målinger, uten at de har gitt utslag. Dermed må vi gå ut fra at det i tilfellet med Lunde var temmelig store mengder det var snakk om, avslutter Kjell Helge Jåtun. Situasjonen ble enda mer dramatisk etter som minuttene gikk. – Jeg skulle jo hjem etter at arbeidsdagen var over. Jeg var nummen i hele kroppen, jeg skalv og jeg frøs. På vei ut fra driftsbygningen var jeg nødt til å støtte meg til et tre, jeg ble svimmel og klarte ikke å gå videre til bussen. Kroppen lystret ikke lenger. Jeg kom meg inn igjen og ringte hjem til kona. Etter dette kollapset jeg og besvimte på gulvet i dusjen. Uten krefter til å gjøre noe JAN ARILD LUNDE 30 > Fagbladet 6-7/2011 heldig, fortsetter Lunde. Han ble raskt kjørt til sykehuset. Der ble det tatt en rekke prøver. I ettertid ble det konkludert med at han var blitt utsatt for en usedvanlig stor mengde hydrogensulfid. – I gamle dager ville jeg sannsynligvis ha vært nede i grava da dette skjedde, og hva ville skjedd da? spør den erfarne driftslederen. fbaargang2011 fbseksjonKIR