Portrettet Tekst: PER FLAKSTAD Foto: OLE MORTEN MELGÅRD 20 > Fagbladet 6-7/2011 – Jeg er en glødende motstander av å privatisere de offentlige tjenestene. Få med det: glødende motstander! Brennende engasjert ÅgeAleksandersen Alder: 62 Sivilstatus: Gift, barn og barnebarn Aktuell: Ga ut cd-en «Furet værbitt» i vår, og skal ha en valgkampturné i samarbeid med Fagforbundet i august og september. Åge Aleksandersen sluttet i skolekorpset fordi dirigenten sa han var umusikalsk. I stedet kjøpte den unge poden seg en gitar og begynte å etterlikne rockeriffene han hørte på Radio Lux. Resten er kjent for de fleste. Åge har holdt det gående i over 40 år som artist, med over halvannen million solgte plater bak seg. Etter hvert som karrieren tok av, kan det tenkes at det satt en gammel korpsdirigent i Namsos med noen ord i hukommelsen som han gjerne skulle ha bitt i seg... Klassereisen har vært lang, fra mobbeoffer av taterslekt på 50-tallet, til hele Norges Åge etter sangen «Lys og varme» i 1984. Men han glemmer ikke hvor han kommer fra. Når Åge Aleksandersen snakker politikk, er det med ståsted hos fagbevegelsen og dem som gjennom flere generasjoner har kjempet fram de rettighetene som vanlige arbeidsfolk har i dag. Han kan få «mord i blikket» når Frps kulturpolitikk eller Høyres og NHOs privatiseringskampanje er tema. – Jeg blir sjokkert når Frp-ere påstår at vi som jobber med kultur får støtte til langt oppover ørene. Det er en virkelighet jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i, sier artisten som lenge busset land og strand rundt med Prudence og spilte for knapper og glansbilder, mens plateselskap og bakmenn satt igjen med pengene. – Vi jobbet på «Ola-saga» i Namsos mellom turneene, for vi måtte jo ha noe å leve av. En av gutta i bandet kuttet av seg en finger – tidene var annerledes den gangen. Dette var jo noen år før arbeidsmiljøloven og HMS og sånt som har gjort arbeidslivet tryggere og bedre, sier han. For omtrent et år siden ble han syk og havnet på sykehus. Hva som feilte ham, får vi ikke vite, det er en privatsak mellom Åge, familien hans og legen. Men han forteller gjerne om hvordan han opplevde det offentlige, norske helsevesenet: – Pleierne, de som i hovedsak hadde den menneskelige kontakten med pasientene, var ut til fingerspissene profesjonelle og dyktige. Samtidig hadde de en menneskelighet og en omsorg for hver enkelt som du bare må bli rørt av. – Og slik var de mot alle! – Jeg vil gjerne bidra, både som samfunnsborger og som artist, til at vi skal fortsette å ha et slikt helsevesen i Norge. Det er så lett å glemme at den velferden vi har felles, kan smuldre bort og forsvinne hvis vi ikke passer på den, sier han. – Derfor er jeg intenst imot å privatisere de offentlige tjenestene som sørger for at vi alle blir behandlet likt uansett hvem vi er og hvor mye penger vi har. Og derfor har det vært lett for Åge å stå for det politiske innholdet når han i høst reiser rundt på Fagforbundets arrangementer i forbindelse med valgkampen. På høstens turné kommer han til å ha med fbaargang2011 fbseksjonKON