Halvparten av enhetene innenfor pleie og omsorg i Harstad kommune er snart over på en modell med tre dager på jobb og tre dager fri. Flere har fått full stilling, og sykefraværet er blitt stabilt lavt. – Nå venter vi på at resten av landet skal få øynene opp for hva vi har fått til, sier hovedtillitsvalgt Eva Granås. Tre + tre Fagforbundet i Sandefjord og Sandefjord kommune inviterte nylig til seminar om arbeidstidsordninger. Eva Granås var invitert sammen med avdelingsleder Ellen Johnsen ved Olavsgården sykehjem i Harstad og organisasjonspsykolog Nina Amble fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for å presentere Harstad-modellen. Hovedtrekket i modellen er at de ansatte arbeider tre dager om gangen med tre dagers fri mellom hver periode. Modellen er omstridd fordi den medfører arbeid annenhver helg. Familieliv hele uka Eva Granås innrømmer at arbeid annenhver helg er en ulempe. Men hun mener at de mange fordelene ved modellen veier opp for mer helgearbeid. – Ingen har til nå funnet en løsning uten ulemper, minner hun om. Systemet må oppleves for å se effektene. Men jeg kan garantere at de er enorme. ELLEN JOHNSEN, AVDELINGSLEDER – Og vi lever jo ikke hele livet i helgene, legger hun til. Hennes erfaring er at ansatte setter pris på at frihelgene nå er tre dager i stedet for to. Det er også lettere å få familielivet til å gå rundt med barn som er aktive og som trenger å bli kjørt eller fulgt til ulike aktiviteter. Mange forsøk Eva Granås forteller om mange forsøk både i Harstad og andre steder for å få bukt med deltidsproblemet og høyt sykefravær. – Ingen andre modeller har til nå gitt omfattende og varige løsninger, hevder hun. For hovedtillitsvalgt i Fagforbundet har det også vært viktig å finne en løsning som ikke bryter med arbeidsmiljøloven. Harstadmodellen krever ingen dispensasjoner fra loven. Kommunen startet et prøveprosjekt ved en avdeling på Olavsgården i januar 2006. Den gang hadde kommunen 648 stillinger innenfor helse og pleie. Av disse var 172 heltid, hvorav 90 var sykepleierstillinger. Sykefraværet var på om lag 15 prosent. I dag har Olavsgården 55 ansatte i tre–tre turnus, hvorav 11 har heltid. Ingen har mindre enn 65 prosent fast stilling. Flertallet har stillinger mellom 75 og 90 prosent. Sykefraværet ligger jevnt over på mellom to og fire prosent, og de aller fleste ønsker seg ikke tilbake til tradisjonelt turnusarbeid. Når modellen nå innføres på stadig nye enheter i Harstad, er det alltid først når et flertall av de ansatte ønsker det. Hvis noen ikke ønsker å arbeide etter den nye modellen, får de tilbud om jobb et annet sted. Må oppleves Ellen Johnsen er avdelingsleder med personalansvar for 65 ansatte.    > Beste til nå Som underleverandør av en oppsummering av forsøk med turnus til Holden-utvalget, NOU 2008:17, gikk Amble gjennom alle tilgjengelige norske forsøk med siktemål å redusere deltid og sykefravær. Hun har konkludert med at Harstad-modellen hittil er den som dokumentert, fungerer best. Seniorforskeren ved Arbeidsforskningsinstituttet (www.afi.no) har skrevet en rekke artikler og rapporter om utfordringer knyttet til deltid. Harstad-modellen • Ansatte i Harstad som følger Harstad-modellen, har en arbeidsdag på 8,5 timer for full stilling. Deltidsansatte har ned mot 6,5 timers vakter. Samlet ukentlig arbeidsuke er 32,5 timer i full stilling. Turnusarbeidere arbeider normalt 1846 timer årlig. De som følger Harstad-modellen, arbeider 1690 timer. Ikke alle de 32,5 timene står i turnus. For full stilling er den gjennomsnittlige ukentlige arbeidstida på 29,75 timer. • Differansen mellom 29,75 og 32,5 timer samles i en timebank. Tida i timebanken er betalt, men blir ikke satt opp i turnus. Denne tida kan brukes til blant annet kurs, trening og ekstravakter, og skal varsles etter arbeidsmiljølovens regler. • De ansatte har også en ekstra friuke med lønn i året. De har til sammen 60 flere fridager enn normalt. • I løpet av en seks ukers turnus er de ansatte 23 dager på jobb, mot 30 dager for de som følger vanlig turnus; 21 vakter i turnusen pluss cirka to vakter i snitt fra timebanken. • I Harstad har de prioritert overlappingstid slik at dag, og ettermiddagsvakter er sammen på jobb i to timer. Dette er tid som blant annet brukes til refleksjon og koordinering av arbeidet. Fagbladet 8/2011 > 33 fbaargang2011 fbseksjonHEL