Fokus Nordisk kost reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom like effektivt som middelhavskost, viser en svensk studie. Nordisk kost like bra som middelhavskost Anne-Marie Aas Klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo Universitetssykehus, Aker. Hjerte- og karsykdom (HKS) er fortsatt hovedårsaken til for tidlig død i vestlige land, selv om vi har sett en nedgang i den aldersspesifikke dødeligheten de siste årene. Det er også den viktigste dødsårsaken blant personer med diabetes. En person med diabetes har mer enn dobbel så høy risiko for å få HKS sammenliknet med en jevnaldrede som ikke har diabetes. Spesielt gjelder dette kvinner. Økte blodnivåer av LDL-kolesterol er en viktig risikofaktor for utvikling av HKS, derfor gis kolesterolsenkende medikamenter til de fleste med økt risiko for hjerte- og karsykdommer. De siste årene er det blitt populært å råde folk til å spise såkalt middelhavskost, fordi det kan se ut som om denne kosten har en gunstig innvirkning på LDL-kolesterolet, i tillegg til andre risikofaktorer for HKS, som HDL-kolesterol (det gode kolesterolet) og insulinresistens. En svensk forskergruppe ville teste ut en kost basert på tradisjonelle sunne nordiske matvarer for å se om denne kan ha tilsvarende effekt på risikofaktorer for HKS hos personer med høyt LDL-kolesterol (3,5 mmol/l eller høyere). 88 kvinner og menn deltok i den seks uker lange studien. 45 personer spiste testkosten, og 43 personer fortsatte å spise som før og fungerte som kontrollgruppe. De som spiste testkosten fikk en ferdig tilberedt meny bestående av frokost, lunsj, middag og to mellommåltider per dag. Dette skulle de spise så mye de ønsket av i de seks ukene studien pågikk. Anbefalt drikke måtte de skaffe selv. Kosten besto av typiske matvarer det spises mye av i Norden: frukt og bær, grønnsaker som brokkoli, kål og gulrot, belgvekster, magre meieri- og kaffe i ubegrensede mengder, juice og mager melk i begrensede mengder, mens brus og andre søtede drikker ikke var anbefalt. Fysisk aktivitet var ikke en del av intervensjonen. Deltakerne ble oppfordret til å opprettholde sine vaner hva gjaldt fysisk aktivitet, men det ble ikke undersøkt om noen av deltakerne faktisk endret aktivitetsnivået under studien. Etter seks uker hadde de som fulgte den nordiske «hjertekosten» fått en reduksjon i LDL-kolesterol på 0,83 mmol/l (21%). Deltakerne hadde også fått en bedring i forhol- «Dette er omtrent den samme effekten som de første kolesterolsenkende medikamentene av statintypen har.» produkter, fet fisk, knekkebrød, grovbrød og fullkornskavringer. Kosten inkluderte også spesielle matvarer som har kjent LDLreduserende effekt, som havre, bygg, soyaprotein, mandler og psyllium (loppefrø). Rapsolje og margariner laget av rapsolje ble brukt som hovedkilde til fett i kosten. Drikke besto av vann, te det mellom LDL- og HDL-kolesterol og apoB/apoA1 (to andre risikofaktorer for HKS), sammenliknet med kontrollgruppa. Dette er omtrent den samme effekten som de første kolesterolsenkende medikamentene av statintypen har, og like god effekt som vi har sett ved kostintervensjoner med middelhavskost. 40 > Fagbladet 8/2011 fbaargang2011 fbseksjonHEL