Seksjonsleder Hele fylkets helsefagarbeider Alle fylker nominerte sin kandidat til Hele Norges Helsefagarbeider før fristen gikk ut 3. juni.  Det var spennende å følge med på nominasjonsprosessen hvor alle fylker måtte bestemme seg for en kandidat, sier Kjellfrid Blakstad, leder i Seksjon helse og sosial (SHS). Hun vet det har vært krevende å velge blant alle de mange dyktige og omsorgsfulle yrkesutøverne.  Og jobben blir ikke enklere for den nasjonale juryen som skal velge en av de 19 til å bli Hele Norges Helsefagarbeider, mener Blakstad. Det er Fagforbundet SHS som har tatt initiativ til kampanjen for å bidra til økt rekruttering til yrket. Det er også seksjonen som har driftet prosjektet siden oppstart i januar. Den nasjonale juryen vil være Skal bli tydeligere Sektorpolitisk enhet er siste skudd på fagforbundsstammen. Med den nye enheten får for eksempel etter- og videreutdanning økt oppmerksomhet. " Hvilken betydning vil den nye organiseringen få for medlemmene? " Jeg håper det bidrar til at Fagforbundet blir tydeligere innenfor de områdene som ikke handler om det enkelte fag, men er saker som legger rammebetingelser for jobben de gjør, sier leder av sektorpolitisk enhet Bjørn Christiansen. I tillegg til lederen vil sektorenheten ha tre rådgivere med bakgrunn fra de yrkesfaglige seksjonene i Fagforbundet. " Det kan for eksempel være spørsmål omkring kompetanse og livslang læring, avhjemling sammensatt av representanter fra forbundet og offentlige myndigheter som er involvert i rekrutteringsarbeidet. Marte Saugestad, prosjektleder for Hele Norges Helsefagarbeider, fikk inn over 200 sterke kandidater. I løpet av høsten skal hun filme de 19 finalistene.  På den måten får vi en levende presentasjon av hver enkelt, og alle som besøker nettsida vår, får et godt grunnlag for å stemme på en av kandidatene, mener Saugestad. På nettsida finner du allerede nå bilde og en kort presentasjon av de 19 kandidatene som skal presentere hvert sitt fylke. Fra utgangen av september håper Saugestad at også videosnuttene er ferdige. Les mer på www.helenorgeshelsefagarbeider.no Tekst: KARIN E. SVENDSEN NY KOST: Bjørn Christiansen, leder den nyopprettede sektorpolitiske enheten i forbundet. av sykehjemsplasser, helse- og sosialrettslige spørsmål, helhetlig skoledag, anbudsordninger og eierskap i kollektivtransport og renhold, sier Christiansen. Sektorpolitisk enhet vil også jobbe med folkehelseperspektivet i samhandlingsreformen og Nav som tjenesteområde. Tekst og foto: SIDSEL HJELME Helsesekretærer kan avlaste leger Et oppslag i Aftenposten viser at leger er nedlesset i papirarbeid de strengt tatt ikke behøver å gjøre selv  og det gir stadig mindre tid til pasienter. Helsesekretærer kan i langt større grad steppe inn for legene og sikre at pasient og lege kan se mer til hverandre. Helsesekretærene er eksperter på sitt område  og kan med stø hånd ivareta en del av de oppgavene leger holder tak i på sykehus. Noen sykehus har sett denne muligheten, men langt fra alle. Det stilles høye krav til service, effektivitet og nøyaktighet til en helsesekretær. Og de stiller godt forberedt. Grunnutdanningen er tre år på videregående skole. Dessuten er det opprettet en videreutdanning for helse- Helsesekretærene er eksperter på sitt område  og kan med stø hånd ivareta en del av de oppgavene leger holder tak i på sykehus. sekretærer på fagskolenivå. Slik kan helsesekretærer videreutvikle sine kunnskaper innenfor helserett, pasientskadeforvaltning, teknologi, medisinsk koding, med mer. Allerede i 1997 la regjeringen Jagland fram handlingsplanen Rett person på rett plassª for helse- og sosialpersonell. Hensikten var å arbeide systematisk med organisasjons- og personalspørsmål i alle ledd i helsesektoren for å få bedre utnyttelse av kompetansen. Det skulle bety frigjøring av resurser  og at pasientene i større grad kunne dra nytte av legenes kompetanse. Fagforbundet ønsker at pasienten skal være i sentrum på sykehus. Leger, sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter, osv. har valgt yrket sitt for å jobbe sammen med pasienter. Likevel trekkes ressursene mer og mer vekk fra sykehussengen. Hvis pasienten skal få bedre kår på sykehus, må vi tørre å ta de nødvendige grepene. Riktig bruk av personellressursene er ett slikt grep. La helsesekretærene gjøre sin del av jobben! KJELLFRID T. BLAKSTAD 42 > Fagbladet 8/2011 fbaargang2011 fbseksjonHEL