Kirke, kultur og oppvekst Usikker framtid for de ansatte KIRKEFORLIKET Bispeutnevnelser: Utnevnelse av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til et kirkelig organ som kirkemøtet eller bispedømmeråd. Grunnlovsvedtak blir gjort i 2012. Demokrati: En kirkelig demokratireform, basert på økt bruk av direktevalg og kirkevalg samtidig med offentlige valg, skal være på plass i 2011. Grunnloven: Grunnlovens paragraf 2, som gjør den evangelisklutherske lære til statens offisielle religion, erstattes med følgende verdiparagraf: «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.» I paragraf 4 gjøres det også klart at Kongen skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion, og i paragraf 16 at Den norske kirke forblir en folkekirke som understøttes av staten. Egen kirkelov: Kirken skal reguleres av egen kirkelov, men blir ikke et eget rettssubjekt. Prester og biskoper skal fortsatt være statstjenestemenn, lønnet av staten. Kilde: aftenposten.no Ingen vet helt hvordan det blir for de ansatte etter at det nye kirkeforliket blir innført. Reformen er en av de største organisatoriske endringene på flere hundre år innenfor kirken. Kirkeforliket innebærer blant annet at forholdet mellom kirke og stat blir endret. Forslaget er så omfattende at det må gjøres store endringer i Grunnloven. Regjeringen skal ikke lenger utnevne biskoper. I stedet skal kirken selv utnevne biskoper og proster gjennom demokratiske valg. Ved bispedømmerådsvalget i 2009 deltok om lag 13 prosent av kirkens stemmeberettigede medlemmer. – Dette er en gjennomgripende reform. Siden kristendommen kom til Norge, har Kongen i statsråd hatt ansvaret for prestene og gudstjenestene, mens kommunene har hatt ansvaret for å bygge og vedlikeholde kirkene, sier prest Sindre Stabell Kulø i Bud menighet i Møre og Romsdal. Han er også vararepresentant i styret i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst. Han forklarer at kirken mer og mer skal ta ansvar for tilsetting av STORE OMVELTNINGER: De 7500 ansatte i Den norske kirke vet lite om hva som vil skje etter den store organisatoriske endringen som nå er i gang. ansatte, men prester vil fortsatt være offentlig tjenestemenn, i alle fall ut 2012. – Etter det er alt i det blå. Det er frustrerende at vi som jobber som prester, kirkegårdsarbeidere, kirkeverger, organister og andre oppgaver ikke vet hva som vil skje. I dag er det rundt 7500 ansatte i Den norske kirke. Forliket ble presentert av regjeringen i april 2008 og vil trå i kraft i 2012. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Vil ikke ha tepper Helsedirektoratet setter ned foten for teppetrend i skoler og barnehager. Forskning.no skiver at en gammel diskusjon om helsefarene knyttet til teppegulv er i ferd med å våkne til igjen. Bakgrunnen er at enkelte firmaer har markedsført tepper i skoler og barnehager. I et brev som er sendt til alle kommuner og fylkeskommuner, forteller Helsedirektoratet at flere har reagert på dette. Flere kommuner skal ha fått tilbud om en form for teppegulv som skal være allergivennlige. Noen AVGASSER OG SMUSS: Tepper kan dempe støy, men de veier ikke opp for den helsemessige risikoen, mener myndighetene. skoler og barnehager skal ha lagt slike tepper. På oppdrag fra Helsedirektoratet har en arbeids- gruppe ved Folkehelseinstituttet (FHI) vurdert om dette kan innebære helsemessige betenkeligheter. Konklusjonen er at skoler og barnehager bør velge andre typer gulv enn teppe, med mindre det er snakk om spesielle behov. Rundt 1990 var det mange diskusjoner om helserisikoen knyttet til teppegulv. FHI gjorde en vurdering den gangen også. Konklusjonen fra 1991 var at teppegulv burde brukes med forsiktighet der brukere kan ha astma og luftveisallergi, eller der det var tvil om grundige renholdsrutiner kunne gjennomføres over lengre tid. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL 28 > Fagbladet 8/2011 Illustrasjonsfoto: colourbox.com Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2011 fbseksjonKIR