Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK Mektige Svensen Han ble hedret som hjelpepleiernes første æresmedlem. For Hjelpepleiernes Landsforening (HFL) var på et vis Odd Tore Svensens egen baby. Den tøffeste straffen Petiter skal egentlig være morsomme. Humor er imidlertid ikke akkurat det første som faller ned i hodet, selv nå mange uker etter den grusomme tragedien som rammet landet 22. juli. Samtidig ville det for gjerningsmannen kanskje være en hard straff hvis både han og det såkalte manifestet hans blir lattergjort som tanketomt, skrevet av en person uten empati og med et selvbilde mer oppblåst enn en luftballong på ville veier... Men dette handler ikke først og fremst om ham. Tragedien som rammet Norge, handler om 77 mennesker som ikke lenger er blant oss. De fleste av dem engasjerte ungdommer med framtidsdrømmer og en vilje til å gjøre noe med dem. Foran seg hadde de innholdsrike, meningsfylte, og – sannsynligvis – lykkelige liv som de nå aldri får muligheten til å leve. I tillegg handler dette om ofrenes familier, kjærester og venner. Og til sist handler dette også om alle oss andre, vi som ikke er direkte berørt, men som verken kan eller vil være uberørt av en slik tragedie. Det føles som om vi kjente ofrene. Jeg er like sint og til tider hevnlysten som mange andre sikkert også er. Men på samme måte som de grusomme handlingene har fått fram omtanken, omsorgen og samholdet i oss, må vi også vise at prinsippene i vår humane strafferettspleie ligger fast. Gjerningsmannen er verken noen kriger eller martyr, men en mann med grusomme og meningsløse handlinger på samvittigheten. Kanskje kan han få hjelp til å skru virkelighetsbildet sitt såpass på plass at han blir i stand til å ta inn over seg hvor mye ufattelig sorg og smerte han har påført andre. Det kan i så fall bli den aller tøffeste straffen. PER FLAKSTAD Men organisasjonen vokste fra ham og løsrev seg da den kom i tenårene. Det ble en bitter prosess! I HFL kalte de ham bare Svensen. Eller herr Svensen når situasjonen krevde mer respektfull tiltale. I dag har han endret navnet til Schoultz, sikkert Sosialforbund på 1990-tallet. Og ingen bestrider hans nøkkelrolle i oppbyggingen av det som senere skulle bli LO-konkurrenten YS’ desidert største forbund. I sin storhetstid som ansatt generalsekretær, mente mange at han hadde gjort uten sammenheng med at hans gamle alias vekker enkelte såre minner fra et langt kapittel i forbundets historie. Veien fram til mer enn to tiårs virke som generalsekretær i et fagforbund, er like utypisk som den er logisk, når man ser tilbake. Han var født til det! Eller i det minste var han eslet til organisasjonsarbeid, helt siden han som gategutt fra Årvoll stiftet orienteringsklubb, utga bladet «PIL-nytt» med lokale sportsnyheter, og fra konfirmasjonsalderen redigerte tidsskrift for kristenungdommen på Tonsen. MEKTIG: Odd Tore Svensen ble geniforklart, men var også sentral i maktkampen i KFL. seg uunnværlig og manøvrert seg fram til en maktposisjon uforenlig med et moderne medlemsdemokrati i et forbund som raskt beveget seg mot 50.000 medlemmer. På den andre siden var han geniforklart og hyllet som forbundets fødselshjelper, gudfar, arkitekt, inspirator og forgrunnsfigur. Kritikere framholdt at det var forbundslederens oppgave å være organisasjonens ansikt utad, ikke generalsekretærens. Maktkampen som fulgte i full offentlighet utover 1980-tallet, ble beskrevet som en skyttergravkrig der splittelse truet. Det var snarere et generasjonsskifte som fant Om han fra før hadde organisasjon i blodet, ble pasjonen neppe mindre etter Handelsgym med ditto kveldskurs i personalforvaltning på BI. Da Kommunale Funksjonærers Landsforbund (KFL) utlyste jobb som organisasjonssekretær, ble 19-åringen ansatt av KFL-leder og Høyre-topp Berte Rognerud. Da myndighetene startet en egen hjelpepleierutdanning for å dekke et økende behov for kvalifisert arbeidskraft, hev KFL seg rundt for å komme LO i forkjøpet i å organisere den nye yrkesgruppa. Svensen ble satt på saken, og resten er suksesshistorie nesten fram til Norsk Helse- og sted, der de eldste lederne slo ring om Svensen, mens yngre krefter ønsket mer reelt demokrati. Under det hele spiret også motsetningene om hvilken hovedorganisasjon man skulle slutte seg til, YS eller LO. Det var tilhengerne av den sistnevnte som ville ha bort Svensen, ble det sagt. Her forregnet nok noen seg, for generalsekretæren var ikke landsmøtevalgt, men ansatt i stillingen. Det ble rettssak omkring oppsigelsen, og Svensen vant i fire rettsrunder for sin påstand om usaklig oppsigelse. I sommer fylte han 70 og er pensjonist. Kanskje vi like godt skulle gratulere! Fagbladet 8/2011 > 61 fbaargang2011 fbseksjonKIR