Kontor og administrasjon Seks milliarder til konsulentbruk i Nav Nav har brukt over seks milliarder til å kjøpe tjenester fra private konsulenter de siste fem årene. Dette er om lag det samme som Nav utbetaler i lønn til egne ansatte i løpet av ett år. Tall som Aftenposten har hentet inn, viser at Nav har brukt 6,14 milliarder kroner på å kjøpe konsulenttjenester siden den tidligere trygdeetaten og Aetat ble slått sammen i 2006. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm forsvarer den høye konsulentbruken. Hun mener det ville ha kostet mer å øke bemanningen i Nav. En stor del av konsulenttjenestene har gått med til å gjennomføre selve Nav-reformen og pensjonsreformen. Ifølge Nav vil det bli slutt på å bruke konsulenter på disse områdene i år. Men konsulentbruken på IKT-området er fortsatt stor. – Nav leier meg inn for én million i året. De kunne ha ansatt meg for en halv million, sier en innleid Cap-Gemini-ansatt til Fagbladet.    MoS RETT TIL LÆRLINGPLASS: Leder Linn Hemmingsen og nestleder Ola Harald Svenning i Fagforbundet ungdom kjemper for lovfestet rett til lærlingplass. De får full støtte av Fagforbundsleder Jan Davidsen. Vil lovfeste rett til lærlingplass Fagforbundsleder Jan Davidsen mener samfunnet har en moralsk plikt til å lovfeste retten til lærlingplass. Jussprofessor Henning Jakhelln advarer. – Samfunnet må ta sitt ansvar for å gi de unge lærlingplass, mener Jan Davidsen. I politisk kvarter på NRK før sommerferien understreket han at det er samfunnet som har definert behovet for arbeidskraft, og at samfunnet har et moralsk ansvar for at de unge får fullført utdanningen sin. – Gjennom en lovfesting settes en standard for hva vi forventer av arbeidslivet, sier han. Advarer mot tvang Jussprofessor Henning Jakhelln tror ikke det løser det grunnleggende problemet. Han advarer mot å tvinge bedrifter til å ta imot lærlinger, og mener det blir en uheldig start på et arbeidsforhold. Jussprofessoren får støtte fra NHO, som er redd for at bedrifter skal bli pålagt å ta inn lærlinger. Jan Davidsen reagerer på at lærlinger framstilles som en byrde. I stedet burde virksomhetene vise stolthet over den kunnskapen de har, og at den kan videreføres til nye generasjoner, påpeker han. Elevorganisasjonene og Utdanningsforbundet foreslår et toårig praksisopplegg i skolens regi som et alternativ for dem som ikke får lærlingplass til høsten. Skeptisk til skolepraksisår Ungdomstillitsvalgt Linn Hemmingsen i Fagforbundet Ungdom advarer mot at skoleelever uten læreplass blir B-lag. – De som ikke får lærlingplass, får i dag et tredje år på videregående i stedet for to år som lærling på arbeidsplassen. Strykprosenten er høyere; de blir behandlet som B-arbeidstakere og stilt bakerst i køen i forhold til dem som har vært i lære. Jeg er redd det samme skjer med dem som eventuelt går to år i praksisopplegg på skolene, sier Hemmingsen. Ikke nok med lovfesting I tillegg til lovfesting vil Hemmingsen ha en mer styrt prosess for å utdanne veiledere, få godkjente lærebedrifter og gi kompensasjon til dem som tar på seg denne oppgaven. Tilskuddet må økes, slik at lærlingene ikke blir en utgiftspost. – Vi må ta et felles ansvar og sikre at lærlinger får fullført utdanningen. De er framtidas arbeidskraft. Og vi trenger den, sier Fagforbundets ungdomstillitsvalgt. Tekstog foto: MONICA SCHANCHE Rydd opp i overvåkning Regjeringen må rydde opp i et uoversiktlig regelverk om overvåkning i arbeidslivet, krever LO. I et brev til Arbeidsdepartementet påpeker LO at en rekke tiltak som i utgangspunktet kan ha aktverdige formål, også blir misbrukt til å overvåke ansatte. Overvåkning blir stadig mer utbredt i arbeidslivet. I helsesektoren blir hjemmehjelpere utstyrt med GPS i bilen, og håndholdte computere. 28 > Fagbladet 8/2011 fbaargang2011 fbseksjonKON