Sto opp fra de demente Legene erklærte henne senil dement, og i ett år var hun mentalt borte. Da hun var døden nær, ble medisineringen stoppet. Og Vivi Arntsen frisknet til. Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE Jeg var helt utenfor. Jeg greide ikke spise selv, greide ikke prate og greide ikke å sitte på do, forteller Vivi (64). På det verste klarte hun verken å ta til seg drikke, mat eller medisiner. Da sa samboeren at nå fikk det være nok. Det var ingen vits i å putte piller i munnen på en som var bevisstløs. Reddet fra døden Anslagsvis 2000 mennesker dør hvert år av feilmedisinering – nesten ti ganger så mange som antallet dødsfall på veiene. For Vivis del var det paradoksalt nok samboerens beslutning om å stoppe medisineringen som reddet henne. Få dager senere satt Vivi oppreist i senga og pratet. – Jeg var forberedt på at hun skulle forlate denne verden. Men da jeg kom på sykehjemmet sa pleierne til meg: «Gå inn til Vivi. Du vil ikke tro det du ser.» Hadde ikke Vivi sluttet å bruke medisiner, ville hun stille og rolig sovnet inn, forteller samboeren Per Kristian Småstu. En utsatt gruppe Villberg helsetun ligger i Eidsvoll kommune. Cirka 40.000 gamle befinner seg på sykehjem i Norge. Rundt fire femdeler av dem er senile og ute av stand til å tale sin egen sak når det gjelder medisinering. Etter at hun kom til seg selv igjen har formkurven til Vivi pekt rett oppover. Nå løser hun kryssord, leser bøker og loser rullatoren rundt i gangene. Og spiller bingo. Kjente ikke igjen datteren Hele livet sitt har Vivi Arntsen slitt med epilepsi, og hun er avhengig av medisiner for å demme opp for anfallene. I cirka ti år, fram til hun var 62, gikk hun på en cocktail som fungerte bra. Men så fikk hun stadig flere anfall og følte seg svakere og svakere. Det siste hun husker før hun ble «dement» var tiden på rehabilitering. Mot samboerens råd, ble hun satt på nye medisiner. Ti dager etter fikk Vivi et kraftig epilepsianfall. Det neste året husker hun ingenting av. – Jeg kjente ikke igjen Per. Jeg kjente ikke datteren min. Jeg ble sengeliggende, og jeg klarte ikke holde meg tørr om natta. Etter anfallet tok Ahus over ansvaret for Vivi. De gjorde lite for henne, mener samboeren. Feilslått medisinering – Legevitenskapen er tilpasset yngre folk. Eldre pasienter tåler ikke medisiner på samme måte, sier Siri Bøgh, rådgiver i Fagforbundets Seksjon helse og sosial. – Eldre mennesker reagerer annerledes på medisiner enn dem legemiddelindustrien har testet medisinene på. De er mer sårbare. Det må helsevesenet i større grad ta hensyn til, sier Bøgh. – Dessverre ser vi ofte at sykehjem bruker piller i stedet for å tilrettelegge miljøet når de skal roe ned eldre pasienter som lider av demens. Det er stor mangel på kunnskap om alternativ behandling av mennesker med demens, sier hun. Bøgh ser likevel positive tegn. – Det er gledelig at den nye Pasientsikkerhetssikkerhetskampanjen. har riktigere legemiddelbruk for eldre pasienter i sykehjem og hjemmetjenesten som en hovedsatsing. 14 > Fagbladet 8/2011 fbaargang2011 fbseksjonSAM