249,- Barnevernsbarn får ikke ettervern Lavterskeltilbud med høy uttelling Aktiv på dagtid er et treningstilbud for personer som står utenfor arbeidslivet. En evaluering viser at brukerne er svært fornøyd. De fleste opplever at treningen har ført til bedre helse – også psykisk, og at de samtidig har fått en ny sosial arena, skriver Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) på sitt nettsted. Tilbudet drives av Oslo Idrettskrets, og har eksistert siden 1995. I dag fins tilsvarende treningstilbud en rekke steder i landet. Forskerne Åse Strandbu og Ørnulf Seippel har på oppdrag av Oslo Idrettskrets undersøkt betydningen av tilbudet. Svarene fra 498 deltakere fikk forskerne til å framheve fire suksessfaktorer: Tilbudet har høy kvalitet, det er rimelig å delta, det er et lavterskeltilbud samt at tilbudet ikke er en del av hjelpeapparatet, men en nøytral arena.    KES SOSIALT: Trening er bra både for helsa og det sosiale livet. – Det er tydelig at mange kommuner bryter loven om ettervern, sier Nina Hotvedt. Hun er organisasjonssekretær i Landsforeningen for barnevernsbarn. Hotvedt får mange henvendelser fra unge som ikke får den hjelpen de har krav på fra barnevernet etter at de har fylt 18 år. Barnevernsloven ble endret i 2009. Nå kan ikke barnevernet avslutte tiltak for 18-åringer uten å begrunne hvorfor det ikke forlenges. Ungdom som takker nei til ettervern når de fyller 18, skal alltid kontaktes igjen etter et år, og de kan få hjelp fra barnevernet helt til de fyller 23. Forsvinner fra barnevernet Likevel viser statistikken at mange forsvinner ut av barnevernet når de fyller 18 og 19 år. I 2010 fikk fire – For mange kommuner er det nok et økonomisk argument for å skru igjen krana når klienten fyller 18. Men når man har satset mye penger og arbeid på disse ungdommene, virker det lite FOREBYGGING: Ettervern er viktig for at de unge skal klare seg i voksenlivet. rømmer at loven om ettervern følges for dårlig opp. Før sommeren sendte departementet derfor et rundskriv til alle kommuner og fylkesmenn som presiserer hvilke rettigheter og plikter som ligger i den nye loven. – Dette må ikke være noen salderingspost i kommunebudsjettene. Ettervern er en lovpålagt tjeneste på linje med alle andre, selv om det er basert på frivillighet fra de unge, sier hun. Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL «Dette må ikke være noen salderingspost i kommunebudsjettene.» NINA HOTVEDT prosent av alle 18åringene hjelp fra barnevernet, mens bare to prosent av 19-åringene fikk det. Blant 20- og 21-åringene er andelen bare noen få promille. Forskning viser at ettervern kan være god samfunnsøkonomi. Tidligere barnevernsbarn har større risiko for å bli arbeidsløse og sosialklienter enn andre unge. De har lavere utdanning og høyere dødelighet. Hvis de får et godt ettervern, har de større muligheter til å klare seg i voksenlivet. Skrur igjen krana – Når vi vet hvor viktig ettervern er for at de unge skal klare seg selv når de blir voksne, er det bekymringsfullt at det er så lite brukt, sier Lars B. Kristofersen, forsker ved Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). gjennomtenkt å avslutte hjelpen når de kanskje trenger den som mest, mener Kristofersen. Statssekretær Henriette Westhrin i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, inn- Egil Moe «Alle bor i Sungsungsung» Egil Moe har skrevet en vakker bok om Solveig som oppdager at hun bor i fosterhjem. Boken belyser noen av de vanskelige tankene barn kan ha når de undres over om de er elsket av sine omsorgspersoner, eller ikke. Bak i boken gis det informasjon som kan bidra til refleksjon. Bokens tema er også gjeldende for adoptivbarn. www.sogesmia.no Fagbladet 9/2011 > 29 colourbox.com colourbox.com fbaargang2011 fbseksjonKIR