Fortsatt produseres det klasebomber, og fortsatt ligger millioner av udetonerte bomber igjen etter konflikter. Mange våpenproduserende land som USA, Russland, India og Pakistan har store lagre av klasebomber klare til bruk. Ingen av disse landene har signert konvensjonen mot klasebomber. – Jobben er langt fra gjort. Norge må jobben politisk for å få gjennomslag. I tillegg står verden overfor en enorm opprydningsjobb, sier Per Nergaard, leder av mineavdelingen i Norsk Folkehjelp. Konvensjonen mot klasebomber ble vedtatt av 107 stater i Dublin i 2008. Den ble undertegnet av 94 stater i Oslo i 2008 og trådte i kraft 1. august 2010. 106 land har til nå signert konvensjonen, og 36 land har ratifisert avtalen. – Klasebomber skiller ikke mellom sivile og militære mål, det og dreper i tiår etter at krigen er over. Det må bli slutt, hører ikke hjemme i vår tid, fastslår Nergaard. Den nye klaseammunisjonskonvensjonen er den første globale konvensjonelle nedrustningsavtalen siden Minekonvensjonen fra 1997. Konvensjonen er en internasjonal avtale som for- byr all produksjon, lagring, eksport og bruk av klaseammunisjon. Avtalen forplikter også landene til å bidra med støtte til ofre for klaseammunisjon og til rydding av områder der klaseammunisjon er brukt. Norge har vært et foregangsland i denne prosessen. DETONERER BOMBER: Se videoen på www.fagbladet.no TEMA: Minerydding dagens mat. Fra klokka seks rekker hun fire timer på jordene, det er et stykke å gå. Før hun drar hjem til barnepass, husarbeid og middagsstell. I tillegg til ris og vårløk, dyrker de chili, mais og gresskar. – Her har vi dessuten lært oss å dyrke kaffe for salg, forklarer hun. Fristende, runde bomber Hun har plantet mynte og tomater i en gammel klasebombebeholder ved trappa opp til huset. Både beholderne og bombekapsler står i mange laotiske landsbyhjem. De brukes som husgeråd – og plantekasser. – Hvordan vet barna at de må følge opptråkkede stier? Hvordan vet de at de fristende, runde bombekapslene som dukker opp etter regnskyller, kan være livsfarlige? Barna kikker forlegent bort, så sjenerte at mor må svare. hengt opp. Vi må håpe og be om at de ikke rører dem. – Vi vil gjerne bli her. Det er god jord, vi arbeider hardt og har tre ganger bedre levestandard her enn i vår gamle landsby. Vi er så takknemlige for minerydderne. Eksploderer Megafonen skraller gjennom jungelen. Folk advares om at teamet skal detonere bomber. Minerydderne klarerer området, alle må utenfor faresonen. Så smeller det. Det dundrer i hjertet. Etter et øyeblikks total stillhet fyller gresshopper og fugler lufta igjen. Fra lang avstand ser vi den sorte røyken stige, så blir også den borte. Bare et hull i marka viser at mange av bombene fra Ngees åker fortsatt var aktive. 40 år etter krigen. Et synlig hull på at minerydderne igjen har reddet liv. – De lærer på skolen. Og via tegneserier som er > Fagbladet 9/2011 > 11 fbaargang2011 fbseksjonKON