Etter henvendelse fra apotekeren, blir kolesterolmedisinen byttet ut med en annen. Hvert eneste år dør cirka 2000 nordmenn på grunn av feilmedisinering. I tillegg får omtrent 15.000 invalidiserende skader. Til sammenlikning dør rundt 200 mennesker hvert år i trafikken. Tekst: VEGARD VELLE Grafikk: VIDAR ERIKEN hun var døden nær, ba samboeren om at hun ikke skulle medisineres mer. Vivi frisknet til, og har i dag flyttet hjem igjen. Under ser du tre reelle resepter som er skrevet ut til tre ulike pasienter – Olav, Synnøve og Ida. Hvis ikke apoteket de oppsøkte hadde tatt affære, ville de blitt feilmedisinert – med alvorlige konsekvenser. Tallene er hentet fra den regjeringsoppnevnte Arbeidsgruppa for riktig legemiddelbruk. I forrige nummer skrev vi om Vivi Arntsen som legene hadde erklært senil dement. Da En stolt apoteker – Som farmasøyt er jeg stolt over å kunne bidra til riktig legemiddelbruk og fremme økt livskvalitet, sier Vegar Andre Nordeng, apoteker på Boots Grünerløkka i Oslo. Felles for sakene til Synnøve, Olav og Ida er at apotekeren tok på seg rollen som koordinerende ansvarsperson for pasienten, en jobb det egentlig er fastlegen som skal ha. Snakker ikke sammen Apotekeren mener det er et stort problem at legene ikke har oversikt over medisineringen av pasienter. En løsning kunne vært en kjernejournal som følger pasienten. – Etter min mening snakker legene og farmasøytene altfor lite sammen. Det fins ingen systemer for dette i dag. Spesielt sykehusspesialistene er det vanskelig å komme inn på, sier Nordeng. – Et annet problem er at legene i stadig større grad blir sterkt spesialisert, mener Nordeng. Det betyr at de ofte har betydelig kompetanse innenfor sitt spesialområde, men at de også er usikre Vegar Andre Nordeng, apoteker på andre områder, for eksempel det å kjenne til en rekke medisiners effekt på hverandre. Kan få fatale følger – Det kan absolutt være et problem at ulike leger, for eksempel fastlegen, sykehuslegen og psykiateren, ikke kjenner til hverandres medisinering, bekrefter Stein Samstad, kardiolog og førsteamanuensis ved St. Olavs hospital/NTNU. Samstad mener legene burde ha bedre tilgang på sentrale opplysninger i pasientenes journaler. Han avviser ikke ideen om en kjernejournal. – Problemet med kjernejournaler er at de forutsetter gode oppfølgingsrutiner, sier Samstad. 18 > Fagbladet 9/2011 Medisin med fatale Olav kan dø Isoptin retard (hjertemedisin) Simvastatin (kolesterolsenkende medisin) I dette alvorlige tilfellet av feilmedisinering har hjertemedisinen så kraftig innvirkning på kolesterolmedisinen at det er 20 prosent sjanse for at Olav kan dø. Musklene i skjelettet brytes ned, uten at de lar seg bygge opp igjen, og det er stor sjanse for sykehusinnleggelse. – Her har vi et godt eksempel på at fastlegen, som har det formelle ansvaret for pasienten, føler seg prisgitt kompetansen til spesialisten på sykehuset. Fastlegen tør ikke endre på medisineringen, og ansvaret for pasienten blir i praksis pulverisert, sier apoteker Vegar Andre Nordeng. Apotekeren måtte her ta kontakt med sykehuslegen, siden fastlegen ikke ville ta på seg ansvaret for å endre medisineringen. fbaargang2011 fbseksjonSAM