Fokus Handlingsplanene for universell utforming og økt tilgjengelighet skal bidra til et universelt utformet samfunn. Hvilke utfordringer skaper det for vaktmestre og andre byggansvarlige? Ofte kan praktiske utfordringer i hverdagen løses ved enkle grep. Universell utfordring Johnny Lysne Medlem av faggruppe 1 for vaktmestre i Fagforbundet. Mette K. Haugen Rådgiver i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk. I juni 2011 utnevnte inkluderingsminister Audun Lysbakken en jury som skal kåre Norges første nasjonale vinner for universell utforming. Statsråden sa i denne sammenheng at velferdsstaten Norge er avhengig av at vi utvikler et samfunn hvor alle kan fungere like godt. Produkter og omgivelser skal utformes slik at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten særskilt utforming. Med andre ord skal de løsninger som benyttes og omgivelsene rundt ikke være spesialtilpasset mennesker med spesielle behov, men fungere like godt enten man er funksjonshemmet eller ikke. I praksis kan universell utforming bestå av å lage ramper framfor trapper, ha bredere døråpninger og ingen terskler. Ofte er det ikke nødvendig med store grep for å gjøre hverdagen mye lettere for alle. Hverdagslige utfordringer kan føre til at bygg må spesialtilpasses i etterkant når behovet oppstår. Det kan være i form av en nyansatt med bestemte behov, en ansatt som får nye behov som følge av sykdom eller skade, eller en pasient, kollega eller elev som trenger ekstra hjelpemidler. Noen rom, eller iblant hele bygg, kan skape utfordringer. Standarden for plassering av lysbrytere er nå 1,20 m over gulvet, slik at alle skal kunne nå dem uavhengig av et eventuelt handikap. Men skranker som ikke er tilpasset, kan lett føre til at personen bak skranken må lene seg over for å se og snakke med deg. Selv relativt moderne bygg fungerer ikke like godt for alle. Det er ikke alle bygninger som har heis eller rampe; dette hindrer enkelte samfunnsgrupper i å komme inn uten hjelp. Tunge dører som må åpnes manuelt, kan være en utfordring for den som sitter i rullestol eller er avhengig av krykker. Å installere døråpnere blir ofte brukt som leketøy når de monteres i skoler. Utformingen av dørene må planlegges med tanke på helårs bruk, og automatiske døråpnere bør betjenes med fjernkontroll av hver enkelt bruker. Andre tiltak er både universelle og kan hjelpe flere grupper. Det skal ikke bare tas hensyn til dem som sitter i rullestol eller er dårlige til beins. Mange ser og/eller hører dårlig. For hørselshemmede er løsningen ofte å legge inn teleslynge, med tilpasning eksplisitt for dem med høreapparat. Et rekkverk med taktil overflate vil føles som man beveger seg i «Ofte er det ikke nødvendig med store grep for å gjøre hverdagen mye lettere for alle.» automatiske døråpnere i etterkant, blir alltid dyrt sammenliknet med å installere dem under byggeprosessen. Dersom slike døråpnere ikke blir montert ved oppføring, bør trekkerør og strømper monteres på alle dører/dørkarmer for å gjøre det enklere å montere automatiske døråpnere i ettertid. Is og snø kan skape trøbbel for terskelfrie dører, og automatiske retning av utgangen når hånden glir over det. Likeens vil hånden «butte imot» når man går feil vei. Dette kan hjelpe svaksynte og blinde, men også andre i en krisesituasjon, som for eksempel ved røykutvikling hvor sikten er dårlig. Økt bruk av visuelle hjelpemidler er et annet tiltak. På tilsvarende måte som trafikkskilt forteller at en 36 > Fagbladet 9/2011 fbaargang2011 fbseksjonSAM